Birkebeinerløpet med skrekkblandet fryd

En fryd å starte "arbeidsdagen" kl 0730 med utsikt mot Nevelfjell!

Helgas Birkebeinerløp ble en flott opplevelse under optimale forhold. Hvordan både skrekken og fryden kan blande seg inn, kan du jo lure litt til på. La meg ta fryden først:

Det ble først og fremst en fryd å løpe under så tørre og fine forhold - akkurat som forespeilet i Birkentest-innlegg mitt helga før løpet: Test av det meste til Birkebeinerløpet. Også logistikken og "hele BB-løp pakka"  er jo "a walk in the park" for meg som bor så strategisk til. I år som de fire foregående årene UltraBirken har startet på Sjusjøen har jeg fått med meg starten på fjellet og deretter cruiset ned til start på Birkebeineren - bortsett fra i 2012 da jeg løp Ultradistansen selv, da.

I år var det helt perfekt å stå og vente på løperne i 1000 meters høyde i halv åtte-tida, og like ideelt var det nok å løpe med 5-6 grader på start, lettskyet og minimal vind. Snøen hadde i motsetning til i fjor også blitt fort borte med de to meget fine ukene i forkant. Etter å ha knipset de fleste ultraløperne på Lunkefjell, lunket jeg tilbake og møtte deltakerne på den nye Birken fjellmaraton like før Sjusjøfjellet.

ALLE BILDENE MINE FRA ULTRABIRKEN PÅ LUNKEFJELL

De første ultraløpere på vei over Sjusjøfjellet.

Jeg har blitt tilgodesett med et splitter nytt Canon 7D Mark II-kamera av Kondis, og bortsett fra litt teknisk småkluss for amatørfotografen, ble det en perfekt start på dagen. Jeg rakk også å publisere ca 200 bilder under frokosten før jeg begynte å tenke på min ubrutte rekke av deltakelser i Birkebeinerløpene siden jeg stilte til start i det aller første på Storåsen 19. september 1998.

ALLE BILDENE MINE FRA BIRKEN FJELLMARATON PÅ SJUSJØFJELLET

En av mine gode konkurrenter, På Simonsen, spratt over Sjusjøfjellet til klar 2. plass i M50-59 år.

Selve løpet vil ikke gå inn i Bakkerolfens historiebok som noe eget kapittel, men det var likevel en fryd å løpe. Absolutt ingen problemer underveis eller de to dagene som har gått siden. Bare fryd og gammen, altså! Jeg har malt om og om igjen om lengselen etter å løpe skadefritt i 37 måneder nå, så jeg skal ikke trøtte leserne mer med det. Derfor er jeg ikke så opptatt som vanlig av selve resultatet heller. Jeg gir meg selv hele denne sesongen før jeg kan forvente at beina har sjangs til å følge det hodet vil.

Bare en liten unnskyldning skal jeg tillate med: Strekken jeg pådro meg tre uker før løpet, ga et avbrekk i kvalitetstreninga som hadde gitt jevn, fin framgang i to måneder, og den var nok en medvirkende årsak til at jeg ikke kunne lufte på løypepersen som hodet hadde bestemt. Med 6 minutters framgang fra fjorårets katastofeløp, kan jeg i alle fall slå fast at "det går likar no!"

Skrekken i alt det positive er at de er så utrolig mange som løper utrolig fort. Det er usannsynlig langt fram til de nest beste selv i "sub-pensjonist-klassa" mi. De aller beste har jeg aldri sammenliknet med med, men lørdag ble jeg stående å slå av en prat med Kristen Aaby som nok en gang vant klassen min helt suverent på 1.16. Han løper altså fra meg med over ett minutt pr. km! Det interessante med Kristen er at han har "mot normalt" gått over til å løpe kortere løp med alderen for å opprettholde styrken og dermed farten.

Kristen Aaby i farta med en annen som bærer alderen usedvanlig godt:Jon Per Nygård fra Øversjødalen og Ren-Eng
(Foto: Stein Arne Negård)

Etter å ha tatt er dusj helt uten stress og trengsel som jeg er vant til i Håkons Hall tre måneder tidligere på året, fikk jeg dagens andre interessant prat. Blide Trond Inge Carlsen som jeg konkurrerte noen lunde jevnbyrdig med i mange år, er naturlig nok ekstra blid etter å ha fullført på 1.24 - etter å ha bedrevet det han kaller "sakteløping", dvs. mye og rolig trening.

Her er det absolutt ikke sakteløping Trond Inge Carlsen bedriver bokstavelig talt i det grønne. (Foto: Stein Arne Negård)

Det er helt klart at det er flere veier til Rom, og det spørs selvsagt på hvem som skal finne Rom. En ting er jeg i alle fall sikker på etter mine tre år helt på villspor mot Rom: Det gjelder å trene smart så en holder seg skadefri. Hovedgrunnen til jeg står der jeg gjør akkurat nå er at jeg har ikke har hatt kontinuitet i løpinga disse tre årene. Løpinga er brutal sånn for en som ikke har talent for annet enn å trene.....

Min Birkebeinerløp-historikk 1998 - 2016: (Noen lengre...? Neppe!)

Dato	Konkurranse	Km	Tid
19.09.1998	Birkebeinerløpet	21,3	1:30:40
18.09.1999	Birkebeinerløpet	21,3	1:33:05
16.09.2000	Birkebeinerløpet	21,3	1:29:29
15.09.2001	Birkebeinerløpet	21,3	1:40:57
14.09.2002	Birkebeinerløpet	21,3	1:29:25
13.09.2003	Birkebeinerløpet	21,3	1:30:17
18.09.2004	Birkebeinerløpet	21,3	1:31:50
10.09.2005	Birkebeinerløpet	21,3	1:32:15
16.09.2006	Birkebeinerløpet	22,0	1:34:25
15.09.2007	Birkebeinerløpet	22,9	1:42:12
20.09.2008	Birkebeinerløpet	23,5	1:40:26
19.09.2009	Birkebeinerløpet	20,6	1:26:45
18.09.2010	UltraBirken	73,0	8:26:03
17.09.2011	Birkebeinerløpet	23,5	1:41:07
15.09.2012	UltraBirken	57,0	6:00:13
08.06.2013	Birkebeinerløpet	21,0	1:35:32
14.06.2014	Birkebeinerløpet	21,0	1:34:20
11.06.2015	Birkebeinerløpet	21,0	1:43:37
11.06.2016	Birkebeinerløpet	21,0	1:37:40