Kom til kort i Femundløpet

Espen Rusten tok som vanlig starten på 10 km.
(Foto: Bjørn Røstbakken)

Siste helga i juni er ensbetydende med Femundløpet og min tradisjonelle avrunding av vårsesongen. Sånn ble det i år også - men bare kort-utgaven på kort varsel pga. for "kort" legg. Alle 15 gangene tidligere har jeg med den største langtraver-selvfølgelighet stilt på 21 km, men i år kan jeg kort og godt innrømme at 10 km ikke ble for kort.....

Etter et forsøk på å få litt trøkk i beina med noen bakkesprinter sist mandag, ble det "same procedure" som to ganger før i vår, med en klump midt i venstre legg som resultat. Den dukka første gang opp etter vårens første (og siste) baneøkt, og i en light-utgave uka etter Birkebeinerløpet. Siden symptomene ikke dukker opp før etterpå og forsvinner relativt raskt, er det nok en muskelkrampe som følge av at jeg belaster leggene mer når jeg nå i alle fall føler at jeg løper mer riktig.

Onsdag før Femundløpet ble det for fristende å stille på vårens siste løp i Sørdalskarusellen på Lillehammer da sjansen bød seg den første ferieuka. Kanthaugenløpet på snaut drøye 5 km er lettløpt og kunne vært en fin fartsetappe i ned mot 4-blank-fart. I stedet ble det en runde for halv maskin nesten i 5-fart. Leggen ble ikke noe verre, men ville nok vært helt fin til Femundløpet uten det ekstra stresset tre dager før.

Etter en testrunde i Tufsingdalen fredag kveld, ble det til at jeg tok den korte turen til Femundsenden. En av vårens største løpsbegivenheter i Hedmark måtte uansett dekkes "live". Dessuten klødde det i fingrene etter å få prøve ut mitt splitter nye Canon EOS 7D Mark II-kamera som Kondis akkurat har bevilget meg...

Karakteristisk Femundløp-terreng. (Foto: Anders B. Øksenholt)

Litt oppvarming ved Femundsenden avslørte at det gikk greit med jevnt sig uten noen forsøk på fartsøkning. Det strammet litt til når leggen ble satt på strekk i de få motbakkene, men ellers var egentlig ikke leggen noen begrensning på en varm og ellers blytung dag. Lårene var av en eller annen merkelig grunn av tømmerstokk-typen, og er det var bare på nippet jeg ikke måtte gå i to små kneiker på siste halvdel. Jeg begynte akkurat som i fjor å vente på Ole Peter (som også løp 10 km for aller første gang) på slutten, og ganske riktig var det en lang rød-og hvit skikkelse i øyekroken da jeg turde å sjekke oppe på grusveien 2 km før mål. Jeg var i alle fall glad jeg ikke av gamme vane hadde meldt meg på den doble distansen, selv om jeg kjent for å holde statistikker for enhver pris.

Tommelen opp for en at jeg kom meg til (start og) mål i Femundløpet i år også. (Foto: Anders B. Øksenholt)

Ole Peter Bergaust flyr fortsatt lett i Femundsmarka. (Foto: Anders B. Øksenholt)

Fasiten ble 44.34 på den for 400 m for korte mila med bare 40 m høydeforskjell. Milevis unna det som jeg har som sesongmål, men Femundløpet ble ikke noen reell test på så kort varsel. Overskuddet og flyten manglet helt, uten at det er noen grunn til panikk av den grunn. Nå blir det fokus på å få løpt mye og kontinuerlig uten konkurranser i juli. Det blir nok mest "sakteløping" men jeg må legge inn et par økter i uka i litt større fart, men det blir nok ikke i form av bakkesprinter eller andre kortintervaller, nei.

REPORTASJEN MIN MED MASSE BILDER PÅ KONDIS.NO