Test av det meste til Birkebeinerløpet

Tommelen opp for det meste under BB-joggen lørdag.

Med den første Sjusjøhelga på to måneder og en uke igjen til Birkebeinerløpet, passet det godt med en test i løypa på lørdag. Ikke så mye for å gjøre meg kjent siden jeg har løpt igjennom den flerfoldige ganger både med og uten startnummer. Det var mer for å gjøre meg mentalt klar og avgjøre noen små detaljer i forhold til utstyr. Det gjør noe med trua på seg sjøl å kunne forberede seg ordentlig igjen etter "bare å ha vært med" de siste årene.

Løypa ble løpt meter for meter og lett progressivt med god flyt. Forholdene i traséen var tilnærmet perfekte med kun to små, bløte partier ved ca. 14 og 16 km. Her løp jeg utenom på lørdag og hadde tilnærmet rene sko og sokker i mål. Hvis yr.no holder ord en uke til, kommer det til tørke opp også her. Det betyr at man egentlig ikke trenger å tenke så mye på underlaget når det gjelder skovalget, men mer hvilke sko en liker å løpe (fort) i. På lørdag løp jeg i et par nesten nye Saucony Peregrine med mer enn bra nok feste på "dagens føre". De blir førstevalget hvis det skulle komme litt nedbør i forkant slik at det kan bli sleipt på utsatte steder, men sånn som det ser ut nå blir det et velbrukt par Salomon S-lab Sense som får jobben.

Etter en runde øverst i OL-løypene er den hardeste delen av løpet unnagjort.

Nedoverløpingen setter krav til at skoene sitter som "hånd i hanske" og da er godt brukte sko bedre enn et par nye og stivere. Salomon-skoene er også suverene når det gjelder løpsfølelse på "fartsetappene" på grusveiene som det jo tross alt er ganske mye av i BB-løpet mellom 10 og 15 km og på de siste 2. Lørdagens blå tånegl minnet meg også at jeg må teste det nye paret doble maratonsokker på forhånd. De forrige paret jeg slet ut i "hine hårde dager" var helt topp og unngikk at foten gled fram i skoen og forårsaket blemmer under foten og blå negler.

Lørdagens testsko og andrevalget kommende lørdag.

Etter hvert som lørdagens BB-jogg gikk bedre og bedre, steg farten samtidig som løypeprofilen pekte nedover. Det er ikke leggene mine helt bekveme med ennå, så for meg blir det nok en avveining om kompresjonstrømpene må på for sikkerhets skyld. Stive legger før Kroken er verre en løse tånegler og vannblemmer, liksom.

Utstyret ellers er ikke noe stort dilemma i BB-løpet. Jeg har endelig fått tak i et nytt par korte kompresjonstights fra CEP som dessverre ikke føres her til lands. De virker akkurat like suverene som den modellen jeg fikk tak i gjennom Vegard Ølstad for x antall år siden, og går i alle fall 2XU en høy gang hva kompresjonseffekt på de "riktige" stedene angår. De stabiliserer veldig bra nederst på låret over mine mye omtalte knær og sitter også som støpt i setet. Både de korte og lange 2XU-modellene jeg har gir meg mer en "pølseskinn-følelse"... PS! Bakkerolfen har absolutt ingen forpliktelser eller skjulte agendaer når det gjelder produktomtaler - men skal selvfølgelig vurdere eventuelle fete tilbud......

"Nya brallor"

Tilbake til den fem år gamle Birkebeinerløp-trasén  som jeg håper å perse i på lørdag. Selv om jeg kjenner bakkene på den første tredelen meget godt, går det opp og ned i så mange små og lengre kneiker at det er fort gjort "å få det" før toppen. Den aller første gangen jeg løp den i konkurranse (med løs menisk) i 2013 måtte jeg gå i noen av de siste før toppen, mener jeg å huske.

Fra 7 km til 10 km går det relativt lett, men for en gammel asfaltsubber som meg gjelder det å løfte beina over steinene etter Sagmyra. Det samme gjelder i enda høyere grad i utforbakken mellom 16 og 19 km. Rett før grusstien bak Maihaugen ble det et realt "magaplask" på meg under prøveløpingen med relativt lette bein.

Dermed fant jeg i alle fall ut at jeg ikke skal løpe med solbriller - uansett hvor sterk sola blir kommende lørdag. Jeg har aldri likt å løpe med briller, og med de store kontrastene mellom sol og skyggepartier som det ble lørdag, er det fort gjort å gå glipp av noen harde detaljer. Heldigvis ble det bare noen skrubbsår denne gangen, men med større fart og slitne bein kan et fall bli skjebnesvangert nok. Det går som regel bra som den ene av de to gangene jeg har løpt ned mot Håkons Hall etter å ha gjennomført UltraBirken. I 2012 presterte jeg nemlig en ganske så stilren forlengs rulle med sekk på grussstien 1 km før mål.

Favorittpartiet mitt i dagens Birkebeinerløp er utvilsomt det lettløpte partiet på flatt underlag etter stigningen opp fra Mesnasaga. Selv om jeg hadde tatt det relativt rolig i starten under generalprøven lørdag, var det en god miks av følelse av gamle takter og nyvunnen teknikk å spore. Herlig å kjenne på undersåtter som adlyder ordre og ikke skriker om vondter! Jeg begynner nå å bli rimelig sikker på at omleggingen av styrketreninga supplert med teknikkdrill og tredoblet fokus på bevegelighet bærer frukter.

Etter idyllen ved Mesna starter kanskje det kjedeligste, men likevel mitt favorittparti!

Apropos den nevnte UltraBirken, så er jeg etter fire år forsatt "grinete" på Birken-arrangørene for at jeg ikke er funnet verdig en plass blant "adelen i Birkebeinerløpet" med maksimalt 18 merker, når jeg er rimelig sikker på at jeg er den som har løpt flest km i Birkebeinerløpene innenfor merke-/maksimaltidene. Det to UltraBirken-utgavene på hhv. 73 og 57 km teller imidlertid ikke. Etter min matematikk tilsvarer de to UB-løpene seks vanlige Birkebeinerløp. Det blir nok neppe offisielt godkjent, men jeg løper altså for mitt 23. merke (og litt til) på lørdag....

Et glimt fra løypa som skal brukes både i UltraBirken og den nye Birken Fjellmaraton. Her i tur-retur-traséen mellom Sjusjøfjellet og Lunkefjell søndag 5. juni.

Det ligger igjen litt snø i nordhellingene på fjellet, som her ved Lunkefjell søndag.