Å stake eller ikke stake Birken, det er spørsmålet

Med Svärdstep øverst i Kvarstadlia.
(Foto: Stein Srne Negård)

Kanskje ikke et like eksistensielt spørsmål som for Shakespeares Hamlet, men likevel viktig nok for en som leker skiløper og måler hva kroppen har å bjuda på fra år til år nettopp i Birken. I år valgte jeg den litt bråkjekke tilnærmingen å stake uten særlige forberedelser. De to tidligere forsøkene var henholdsvis helt frivillig og godt forberedt i 2017 - og helt ufrivillig med festevoks i 2022. Med fasiten i hånda så kan jeg si at jeg valgte feil denne gangen. Verken huet eller kroppen var klar for oppgaven.

Jeg har i vinter stilt med blanke ski på Trysil-Knut-rennet og på 1. etappen i Stafettvasan, men både i treninga og de tre andre turrennene har jeg gått med feste. Tanken denne vinteren har vært å velge staking på "svisjføre" og problemføre, men å gå med feste når smøreforholdene er kurante. Sånn sett var det koblingssvikt å bestemme seg for å stake en uke før Birken. Etter testing på fjellet den siste uka følte jeg likevel at det var så god glid i snøen at det ville lønne seg. Jeg hadde jo gjort det et par ganger før... Jeg burde imidlertid ha sjekket konkurranselista og minnet meg selv på at da jeg staka på 3:24 for åtte pr siden gikk jeg all-in for staking og hadde gjennomført ikke mindre enn åtte renn på blanke ski på forhånd!

For tre år siden kom jeg meg over på 3:50 med festesmøring som aldri ga noe feste. Da var jeg nok likevel sterkere siden jeg hadde mange flere skøyte-turer og -renn i banken der jeg hadde fokus på dobbedans som er svært relevant staketrening. 

En annen grunn til at jeg valgte å stake var at jeg hadde skaffet med et par gamle stakeski som fungerte bra på porselenføre i Vasan. Det jeg ikke tenkte på før det var for sent var at de pga. lengden var umulig å gå fiskebein med - uten at jeg tapte så mye på det da.... 

Vel, vel, uten å trøtte noen med detaljer så kan jeg kort fortalt si at jeg hadde ganske like passeringstider og kom meg over på samme minuttet som i fjor da jeg gikk med feste. Da var ikke føret så bra, så det var helt klart et hakk ned i år. Med opprykk til M65 hadde jeg håpet på plasseringspers, dvs. topp-30. Da måtte jeg ha matchet min gode klasse- og Sjusjø-kollega Vidar som var 10 minutter foran meg. 

Det rare med Birken er at man er blid uansett etter målgnag. 
(Foto: Amund Sigstad)

Jeg trenger ikke å sammenlikne med noen på Strava for å vite hvor jeg tapte tid i forhold til andre både med og uten feste. Kort fortalt så tapte jeg fem av de ti minuttene jeg havnet bak målet opp til Raudfjellet og resten fra Kvarstad til Midtfjellet. I lettpartiene tok jeg inn litt, spesielt fra Midtfjellet til Sjusjøen følte jeg meg på hjemmebane, i dobbelt forstand. Der tok jeg igjen mange som nok hadde passert meg opp til Skramstad hvor jeg seig sakte men sikkert bakover i pulje fire. 

Jeg er over gjennomsnittlig glad i tall som i denne sammenhengen sier mer enn ord. Her er alle mine passeringstider i Birken 2010-25 i tall. Blå tall er staking, grønne er pers og røde er bunnoteringer:

Researchen var som sagt for dårlig før årets renn, så for å prøve å være etterpåklok stilte jeg ChatGPT spørsmålet som jeg ikke greier å ta endelig stilling til selv: 

Hva er fordelene og ulempene ved å stake på blanke ski i stedet for å bruke festesmøring? Her er svaret jeg fikk:

Fordeler ved å stake på blanke ski:

1. Raskere glid: Blanke ski gir bedre glid, noe som kan føre til høyere hastighet på flate og nedoverbakker.
2. Mindre vedlikehold: Uten festesmøring er det mindre tid og arbeid som kreves for å forberede skiene før renn.
3. Bedre på isete forhold: Blanke ski kan håndtere isete spor bedre enn ski med festesmøring, som kan miste feste.
4. Fleksibilitet: Du kan justere teknikken din mer fritt, spesielt i varierende terreng og snøforhold.

Ulemper ved å stake på blanke ski:

1. Mindre feste: I bratte motbakker eller myk snø kan det være vanskeligere å få tilstrekkelig feste, noe som kan redusere fremdriften.
2. Krever bedre teknikk: Å stake krever mer teknisk ferdighet og styrke, og kan være mer anstrengende for både overkroppen og beina.
3. Ikke alltid optimalt: I bestemte snøforhold, som våt snø eller løs snø, kan festesmøring være mer effektiv for å opprettholde farten.
4. Kraftigere utstyr: Du trenger kanskje spesialiserte stakestaver og ski, som kan være dyrere.

Valget mellom å stake og å bruke festesmøring avhenger ofte av personlige preferanser, løypeforhold og hvilken type konkurranse eller turrenn man deltar i.

Konklusjonen er grei nok, men dette er nok et bevis på at den kunstige intelligensen har sine begrensninger, så svarene trenger noen kommentarer: 

Fordel nr. 4 er jeg slett ikke enig i. Hovedgrunnen til at jeg ikke har gått all-in igjen for staking er mangel på variasjon. Ingen skal komme å fortelle med at staking gir mer fleksibilitet enn vanlig klassisk. Staking er som å stå å se på maling tørker ift. de mer varierte teknikkene som kan tas i bruk i gammeldags klassisk. Man blir som kjent god til det man øver på, og man liker som regel det man blir god til, men paradokset mitt er at jeg fortsatt er i tvil om jeg gidder å bli god til noe som jeg ikke er så glad i. 

Punkt 1 under ulemper avslører at GPT-roboten aldri har vært skiløper, så det trenger vel ingen ytterligere kommentar? 

Ulempe nr. 2 ang. teknikk er også høyst tvilsom. At man trenger spesifikk styrke er hevet over enhver tvil, men at det er mer krevende teknisk er i mine øyne helt feil. Det er snarere en viktig grunn til at mange selv i langt fremskreden alder har blitt skikkelige stakemaskiner fordi det er lettere å tilegne seg enn god klassisk teknikk. 

Når det gjelder punkt 4 så er det vel ikke kraftigere utsyr, men snarere annet utstyr som må anskaffes. Selv om man sparer innkjøp av festesmøring så er jo det en dråpe i sluket i forhold til andre utgifter som hører denne sporten til. Skal man være med på leken så må man ha råd til steken! Det betyr ski med forskjellige spenn og slip til de forskjellige føreforholdene. Uten å påberope meg spisskompetanse på området så sies det at flourforbudet har ført til større forskjeller på glid siden de andre faktorene har fått større betydning. Det siste merket til og med jeg under Birken i år da jeg til tross for manglende styrke merket at DP-skia var lette å stake på i (slake) motbakker ift. til skøyteskiene som jeg tidligere har greid meg med. 

Etter å ha veid fordeler og ulemper opp mot hverandre, etter i stedet for før sesongen, så skal jeg i alle fall gjøre det motsatt neste år. Nemlig å være føre var enn etter snar. I år ble ikke skisesongen det jeg hadde håpet på, mye pga. at motoren ikke er god nok. Da blir det fristende å stake fordi man kommer seg like fort/sakte fram med bare å stake som krever mindre motor på mitt nivå. 

Dilemmaet som jeg avventer til neste skisesong å ta stilling til er: Skal jeg følge hjerte å fortsette med det jeg liker - eller skal jeg følge det ambisiøse hue mitt som sier klart og tydelig i fra om at jeg må stake hvis jeg ønsker å hevde meg i skirenn??????