 |
| Fullt fokus på spedometeret ut fra start i Grue. |
Ser jeg i treningsdagbok er det ikke blitt den store
systematikken i treninga, og de to konkurransene jeg har gjennomført har fått et
annet fokus enn planlagt. Dvs. i Grue Halvmaraton har det for så vidt vært
planen ganske lenge at jeg skulle prøve meg som fartsholder, hare(pus), pacer,
vindfanger, flaggbærer – kall det hva du vil. Det fristet såpass til gjentakelse at jeg
meldte til ny tjeneste 10 dager senere i Grunnlovsmila på hjemmebane, og da jeg nylig også fikk spørsmål om det samme i Hamarløpet 24. mai var jeg ikke så
vanskelig å overtale. Alle tre løpene i
samme fart – 5.00 min/km.
Grue Halvmaraton har jo blitt «Innlandet svar på Hytteplanmila»
som vokser og vokser og blir stadig mer proft. Da de utlyste fartsholdere søkte
jeg på jobben med begrunnelse om at jeg har løpt over 1000 løp uten å ha hatt
den oppgaven. Uten å være sikker på når det begynte å bli vanlig med
fartsholdere, så er det i alle fall en relativt moderne greie her til lands. Skal
jeg tippe en 10 års tid?
Da jeg satte meg opp som bærer av 1.45-flagget i «Norges hurtigste 1. maitog» i Grue var jeg jo klar over at jeg ikke hadde så mye slækk på skjemaet. De to forrige løpene på samme sted og dato har bare så vidt gått under 1:40, og jeg tenkte som vanlig ikke på at jeg har blitt to år eldre siden sist....
Forberedelsene ble i alle fall tatt seriøst, og jeg hadde en generalprøve med halvmaraton i den flate Skjefstadfossrunden hjemmefra ti dager før hvor jeg løp godt under 5 blank i 4 x 3 km og klokket inn på 1:47 inkludert oppvarming, nedtrapping og 3 x 1 km «av». Jeg forberedte meg som til en vanlig konkurranse - og spenningsnivået var minst like høyt. Det er jo ikke bare mitt eget løp som gjelder, og harepus må jo være snill med alle.
Jeg har vel aldri følt meg så proff med oppdresset HOKA-outfit
inkl. to par sko. Hoka Cielo X1 har jo fått en kraftig oppgradering fra fjorårets,
og ble det selvfølgelige valget for dagen etter at de også bestod generalprøven
med glans.
 |
| Proff fartsholderprofil! |
På løpsdagen var det som i fjor godt og varmt, men det var
likevel vinden som voldet mest hodebry. Heldigvis var den på riktig retning med
medvind på det lange oppløpet nordover, men hvordan «beachflagget» på ryggen
ville oppføre seg hadde jeg nok ikke helt forestilt meg.
Jeg hadde frysninger på ryggen da jeg så den store gjengen på anslagsvis 30-40 stykker i ryggen min ut på den første runden som gikk på sekundet etter klokka mi. Den var litt snillere enn den offisielle løypemålingen, men det stresset meg likevel ikke siden det lett kunne tas igjen på de 6 kilometerne med vind i seilet på slutten.
 |
| Napoleon med sin hær... |
Ut på andre runden fikk jeg føle på den økende vinden rett imot. Hadde jeg ikke visst bedre føltes som om noen tok tak i stanga på ryggen og holdt meg igjen. Som naturlig er så hadde den store gruppa begynt å løse seg opp. Noen hadde løpt lurt i motvinden og sa takk for hjelpen til fartsholderen som ble mer fartsdemper, mens andre sakket mer akterut. Da jeg fikk vinden bakfra igjen var det bare et par løpere igjen å pace, og lufta gikk litt ut av ballongen. Litt skuffet og ikke minst overrasket over at debuten ble såpass tung kom jeg inn tre minutter bak skjemaet, men det kostet nok mer enn jeg var klar over å «seile i motvind».
Som profesjonelle harer på baneløp er jo det viktigste å holde riktig fart fra start, men det var selvsagt ikke meningen at jeg verken skulle stå av på den måten. Jeg hadde nok ikke helt dagen, samtidig som varmen gjorde sitt. I etterkant ser jeg på pulsekurven at jeg lå konstant i sone 4 og hadde 10 slag høyere snittpuls enn i min tidligere nevnte generalprøve i akkurat samme fart. I ettertid er det lett å se at jeg burde satt meg opp på en tid med litt mer slingringsmonn ift. dagsfom, men jeg fikk i alle fall maks. treningsutbytte ut av Grueturen.
 |
| Ola holdt farten bedre enn fartsholderen i motvinden ut på runde 2. |
Alt i alt en meget lærerik opplevelse hvor jeg tar med meg nyttige erfaringer - og et skikkelig gnagsår på høyre skulderblad. Gnissinga av «ryggsekken» som flagget var festet på var imidlertid ikke noe problem - før jeg var vel hjemme i dusjen. Ved neste anledning må den strammes skikkelig så det ikke beveger seg, uansett vindforhold.
Da muligheten for å være harepus for lokale løpere i
lavterskelløpet Grunnlovsmila ytterligere ti dager senere, var jeg skikkelig
bestemt på å rett opp inntrykket som pacer i samme fart. Jeg traff helt perfekt
og fikk oppmuntret de som ble med på 5-toget helt inn til å passere målstreken rett
foran meg på 50 komma null null.
 |
| Fartsholderteamet fra 60 til 35 min på Grunnlovsmila bestod av Amund, ego, Ulf Erik, Fredrik og Magnus. |
Etter å ha hørt på Andreas Grøgaard analysere Grue Halvmaraton sammen med Ramus «på Loffen» Wold, skjønner jeg at perfekt pacing handler om mer enn å stille inn klokka på autolap. Her var det snakk om å rekognosere gps-forholdene i løypa og være forberedt på de avvik som måtte være ift. egen klokke, så da snakker vi proft opplegg.
I Grunnlovsmila som jeg er lommekjent i og som er litt mer kupert enn i Grue, erfarte jeg også at det kan være lurt å forberede medløperne på at farten justeres i bakkene for ikke å gå for høyt i puls, altså beregne så jevn intensitet som mulig. Denne gangen ble det 20 sekunder forskjell på den raskeste og seineste kilometeren, men helt innertier totalt med en liten fartsøkning på den siste kilometeren.
 |
| 1 km før «mission completed» i Heradsbygd 10. mai. |
Kommende lørdag skal opplegget fra Grunnlovsmila kopieres i Hamarløpet, med unntak av at det er 8-10 ganger så mange i feltet. Mye tyder på at det blir flere deltakere i feltet enn i Grue. Sånn sett blir det min største oppgave, og da må det leveres. Den største usikkerheten der tror jeg blir hvor lett eller vanskelig det blir å justere farten med så mange i feltet. Moro og veldig takknemlig er det i alle fall når en greier å bidra til at andre lykkes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar