fredag 2. januar 2026

Ragde Indoor Challenge - en real realitycheck

Jarle og ego etter testen i 2024. 

Ragdetesten, eller mer presist Ragde Indoor Challenge, er en en velkjent testøkt som har blitt populær i skimiljøet gjennom Aukland-brødrenes Team Ragde Charge. For utenforstående er standardoppsettet: 

  1. 5 000 m løp på mølle (10 % stigning)
  2. 5 000 m Skierg (motstand 7)
  3. 2 000 m roing på romaskin (valgfri motstand)

Målet er å gjennomføre alt på kortest mulig total tid. Elitutøvere kjører typisk alt sammenhengende uten pause, mens mosjonister kan ha korte pauser mellom delene. Utfordringen brukes både som en treningsbenchmark (standard) og SoMe-challenge med emneknaggen #ragdeindoorchallenge. Anders Aukland snakker mye om testen i podcasten "Skiklubben" og Emil Gukild har nylig skildret sine forsøk i minste deltalj i "Gukild & Johaug". 

Jeg har kjørt testen tidlig på vinteren siden koronaen satte en stopper for alle turrenn i 2020-21. For en "konkurranse-junkie" som meg er det motiverende å ha en relevant realitycheck som innledning på turrenn-sesongen. Med unntak av litt økt fokus på bakkeintervaller på mølla, har jeg imidlertid ikke trent spesifikt verken på stakemaskin eller romaskin. Som regel har forrige økt på begge apparatene vært forrige test for et år siden....

For ordens skyld så kan det nevnes at rekordene lyder på 46:13 (20:58+17:57+7:18) og tihører skiskytteren Ole Tafjord Suhrke satt i 2024 mens Therese Johaug klokket inn på 51:23 (22:13+ 20:35+ 8:22) i 2020.

Jeg har gjort fire forsøk siden min utprøving på Treingsvitenskapen på Sjusjøen nyttårsaften for fem år siden. De øvrige testene er utført på Grinda Treningssenter i Hernes sammen med teamkompis Jarle. Hele poenget er å dokumentere egen framgang/tilbakegang, og første bud er å bruke samme utstyr. Etter to ganske identiske tester trodde jeg for to år siden at jeg var bedre forberedt siden jeg hadde fått meg egen mølle og kjørt betydelig flere økter på 10% stigning. 

Mitt beste resultat på mølla for fire år siden. 

Det endte med en skikkelig sprekk og mitt dårligste resultat pga. alt for optimistik åpning. Mine subjektivt gode økter på egen mølle viste seg i ettertid å ha blitt gjort på for snill helling. Selv om jeg hadde vateret opp mølla, viste det seg at 10% i realiteten bare var 8%. Dessuten føles min Sole-mølle lettere å løpe på en TechoGymen på treningssenteret. Jeg var faktisk så irritert etter å ha testet to minutter dårligere enn min tre tidligere forsøk at jeg kjørte 5000 m på egen mølle akkurat fem minutter raskere samme kvelden og skrev følgende kommentar i treningsloggen 18. jauar 2024: 

"Ble så forbanna på 5000 m på Ragdetesten i dag så jeg retesta på egen mølle. Er forskjell på møller, ja... Kjørte testen intervallmessig: 10+4+4+4+4+4 min på 9 km/t med 5 x 1 min gåpause på 6 km/t. Var ikke over sone 3."  

Jarle i gang på løpinga på Grinda. 

Etter den oppdagelsen har jeg kjørt incline 12% på alle motbakkeøkter hjemme, og hadde forhåpninger om å være på nivået fra tre og fire år siden på den siste testen vår midt i desember. Resultatet ble igjen dårlig pga. for høye ambisjoner fra start. Den samme feilen har jo Andres Aukland advart mot hver gang noen ferskinger har tatt utfordingen i "Skiklubben". 

Denne vinteren har jeg planer om å kjøre ukentlige motbakkeøkter på mølle gjennom hele skisesongen og teste igjen som oppkjøring til Birken. Da skal disponeringa i ale fall ikke glemmes. Samtidig blir det jo interessant å se om jeg kan forbedre meg på SkiErgen etter mer fokus på staking et par måneder. 

Staking skal heves et par hakk til retesten før Birken!
(Foto: Jarle Busterud)

Siden jeg aldri har trent på stakemaskin eller romaskin er det ikke så rart at resultatene for de delene er så godt som identiske fra år til år. På den siste testen hadde jeg likevel håpet å perse på stakinga etter at jeg føler at jeg har fått litt mer draget på teknikken på ski. At jeg også har gått ned 3 kg i matchvekt er gunstig i forhold til motbakkestakinga som er min store svakhet, men de kiloene er jo en direkte en ulempe på stakemaskinen. 

En del å hente på roteknikken? (Foto: Jarle Busterud) 

For Jarle på 75 ble årets test en ny bekreftelse på at man blir god på det man trener på etter at han pga. en amputert løpssesong har brukt Skiergen mer enn tidligere Det fikk jeg erfare på en duatlon (rulleski/løp) i september hvor han slo meg klart på stakinga, og Ragdetesten i desember bekreftet betydelig framgang på den delen. 

Under er resultatene for mine tester som for de tre siste datoene er gjort med så like rammebetingelser som mulig. Som glade mosjonister har Jarle og jeg ikke regnet med pausene som har vært så korte som mulig. 

Rolfs RIC:

31.12.21

31.01.22

18.01.24

15.12.25

Mølle

36:02

36:10

40:07

38:28

Skierg

22:33

22:24

22:57

22:53

Romaskin

08:50

08:25

08:51

08:57

Totaltid:

1:07:25

1:06:59

1:11:55

1:10:18

Det er også ganske interessant å se på pulsvariasjonenne på de tre ulike delene. Isolert sett kan det virke som jeg aldri har greid å stå distansen ut siden alle tester består av løping i sone 4,  staking i sone 3 og roing i sone 2/3. Saken er nok heller at jeg aldri har vært muskulært tilvendt til å få opp pulsen ved staking og roing. Her er snittpuls og makspuls på hver av delene: 

31.12.2021

Tid

HF-snitt

HF-snitt %

HF max

HF max %

Mølle

36:02

142

89

149

94

Skierg

22:33

131

82

144

91

Romaskin

08:50

121

76

133

84

 

1:07:25

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

31.01.2022

Tid

HF-snitt

HF-snitt %

HF max

HF max %

Mølle

36:10

144

91

151

95

Skierg

22:24

134

84

145

91

Romaskin

08:25

133

84

147

92

 

1:06:59

 

 

 

 

18.01.2024

Tid

HF-snitt

HF-snitt %

HF max

HF max %

Mølle

40:07

140

89

151

96

Skierg

22:57

131

83

141

90

Romaskin

08:51

129

82

139

89

 

1:11:55

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

15.12.2025

Tid

HF-snitt

HF-snitt %

HF max

HF max %

Mølle

38:28

141

91

147

95

Skierg

22:53

128

83

141

91

Romaskin

08:57

126

81

134

86

 

1:10:18

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Pulssoner:

Sone 1

Sone 2

Sone 3

Sone 4

Sone 5


Konklusjon: 
Ragde-testen er en real utfordring og en meget god - eller brutal - økt i seg selv som i likhet med alle tester først blir interessant når man han har gjennomført den flere ganger. 

For min egen del er jeg fornøyd med å holde nivået på de to delene jeg ikke trener spesifikt på, mens nedgangen i kapasiteten på fire år tydelig blir dokumentert på motbakkeløpinga hvor teknikk og manglende muskulær tilvenning ikke er til hinder for resultatet. Pacing derimot har jeg imidlertid mye å hente på på den første av de tre delene som har mer enn 50% å si for resultatet.

Fortsettelse følger i mars!