Birken må tas på alvor

Jeg fant da fram til Birkebeineren Skistadion etter hvert.
(Foto: Finn Olsen)

Jeg gikk i Birken-baret i år igjen. En ellers strålende dag ble en tur helt i tåka. Trolig fordi jeg lekte bort overskuddet på forskudd. Birken, spesielt under tunge forhold, må nok tas på alvor.

Jeg har i årenes løp merket en klar senking av spenningsnivået fra å være overspent og kjempenervøs i flere dager på forhånd pga. føre osv. Jeg har snakket det ned med min indre stemme til et helt vanlig skirenn. Bakkene har blitt mindre bratte med årene. Jeg er så lommekjent etter utallige treningsturer langs løypa, spesielt på den siste halvdelen, at hele traséen har blitt meget forutsigbar. Optimistiske tanker er jo ikke dumt, eller? "Flere mil enn noen gang i vinter! Det er bare et skirenn! Vasan og Birken samme år - ikke noe problem! Det gikk jo bra i fjor, på blanke ski til og med":
Den 21. og letteste Birken!

For å ta fasiten med en gang så ble det den 22. og nest tyngste Birken - ever. Bare debuten i 1995 da jeg var i koma halvveis overgår denne subbeturen. Da har jeg tatt hensyn til anvendt tid (3.55.16) og plassering totalt (2074 av 8201). Det er ikke bare å skylde på at marginene ikke var på min side siden jeg brukte 31 minutter mer enn i fjor.

Ikke noe å si på stemningen - fredag ettermiddag.

Jeg er overrasket over at kroppen ikke lystret i det hele tatt. Øktene den siste uka ga meg klare hint om det motsatte. Trolig la jeg litt for mye trøkk i gjennomkjøringene samtidig som jeg ikke hadde god nok kontroll på andre ting i hverdagen. Det blir liksom litt feil å søke permisjon fra jobben for å lade opp til Birken, selv om det faktisk kan bli en realitet neste år. World Masters Cup (Veteran-VM) går nemlig på Beitostølen uka i forveien, og der har jeg veldig lyst til å være med....

Det er nok også stor forskjell på å ha en dårlig dag på gratisføre og på det tråe føret vi hadde på lørdag. Det var i alle fall ikke dagen, og det var jo ikke bare jeg som slet meg framover. Da jeg sjekket klokka for første gang da det pep før matstasjonen på Skramstad, ble jeg en smule overrasket over å brukt over fem minutter mer enn vanlig med en "normal" åpning. Jeg skjønte allerede da at dette ble langt bak det jeg dagen i forveien hadde erklært som egen målsetting (Birken klar med uklar margin). At mange velger å bryte på de tidspunktet er  for meg helt uforståelig, men viser vel at det er noen som tar Birken litt mer på alvor enn meg...

Sammen med Jan, "Kongen av Nordmarka og Vintermaraton", i Kvarstadlia på lørdag. (Foto: Stein Arne Negård)

Den videre ferden over fjellet gikk fra å vente på at det skulle løsne til å registrere at det bare gikk tyngre og tyngre. Selv etter partier med mye hvile var det ikke noe å ga med. Skiene var ok, verken bedre eller dårligere enn de fleste rundt meg. Næringsinntaket på forhånd og undervegs er jeg sikker på var mer enn godt nok. Riktignok hadde jeg ikke noe flytende i sekken pga. temperaturen, men jeg ga meg selv god tid på alle drikkestasjoner og har sjelden tatt inn så mye over fjellet.

Fra framskutt startposisjon i pulje 6 "fes" jeg bakover blant de ca. 300 i pulja, og rett etter Skramstadsetra kom de første 7-erne. På siste halvdel av rennet stod det som oftest 8 på sekken til de jeg hadde ved siden av meg. Etter to private skjenkestopper før og etter matstasjonen på Sjusjøen, våknet turgåeren litt til live igjen og avanserte noe plasser på de siste 14 km. Fra 127. plass på første mellomtid var jeg nede på 160. plass (og så helt sikkert helt for jævlig ut) på Sjusjøen før jeg endte som nr. 153 av 777. I stedet for side 1 på resultatliste ble det altså side 4. Fiasko finito!

En opptur ble det likevel på lørdag. Etter å ha hentet ut premien og det usynlige merket ble jeg sendt videre til sekretariatet der jeg fikk glassfatet for 50 Birken-deltakelser totalt. Det hadde jeg ikke regnet med, men det stemmer selvsagt. Egentlig skulle jeg nok hatt det for et par år siden hvis alle startkontingenter jeg har trillet inn i Birken-kassa skal telles med. På Min side på birken.no er følgende 52 deltakelser tatt med:

Birkebeinerrennet	23
Birkebeinerløpet	18
HalvBirken ski	5
Birkebeinerrittet	3
UltraBirken løp	2
FredagsBirken sykkel	1

I tillegg vet jeg at jeg var med på Skøytebirken fra Kvarstad et år, og i tillegg har jeg jo tre deltakelser i StafettBirken, men de teller jo logisk nok ikke med, da.

Jeg husker ikke hva det kostet å delta i debuten i 1995, men det har jo vært godt over tusenlappen på  alt utenom løpet de siste årene. Ved litt kjapp overslagregning skulle det vel bli rundt 50 000 kr for det fatet... Det har imidlertid blitt noen "frynsegoder" av det på vegen da, som motivasjon, trening, helse, moro - kort sagt en ubetalelig god hobby. Jeg går for 50 til!