Da er en sesong på det nærmeste over - og jeg håper overgangen til den neste blir så kort som mulig.Bildet: Rett før målgang. Foto: Olav Engen.
Søndagens halvmaraton på Jessheim ble nemlig ikke helt det eventyret jeg hadde berettiget håp om. 1.25.44 var bare 24 sekunder svakere enn i Oslo, men er ikke godt nok betalt for den jobben jeg har gjort på de to månedene. Nok en gang viste det seg at jeg ikke greide å holde distansen selv om jeg åpnet fornuftig like i underkant av 4-blank fart.
Forholdene var perfekte på Jessheim med 3 varmegrader, vindstille og tørre veger. Deltakelsen var meget god med 140 løpere i feltet og et knippe av mine "favoritt-konkurrenter" rundt meg, bl.a. Håvard, Frode, Steinar og Trond Inge. Jeg følte meg pigg, og dette var dagen jeg skulle gjøre årets beste halvmaraton. Jeg var nok litt utålmodig ved 5 km hvor jeg dro litt i fra gruppa, men heldigvis ble jeg innhentet ved den første drikkestasjonen. Fornuftig nok greide jeg å stogge lysten til å løpe litt fortere. Jeg får vente til jeg har kommet opp den eneste skikkelig motbakken, tenkte jeg. Dette var faktisk 26. og siste gang (etter 10 hel- og 6 halvmaraton) jeg løp denne runden, siden det blir helt nye løyper i en ca. 10,5 lang runde neste år.
Jeg hang bra med opp bakken, og optimismen steg enda et hakk. Gruppa "slukte" (etter eget utsagn) Trond Inge som hadde holdt forspranget fra mitt lille rykk etter 5 km, og i det vi tok fatt på de lange strekkene retning Nord-Kisa og E6, var vi fortsatt en perfekt pulje med Steinar like foran. Det gikk dessverre ikke lenge før jeg mistet den lette og gode følelsen. Trolig kostet langbakken mer enn enn den smakte. De 3-4 slagene høyere i puls betydde at jeg lå akkurat nok over terskel til at melkesyra hopet seg opp. Eller var det de tre 1000 m-dragene i samme fart dagen i forveien som ble ett eller to for mye? Svarene får jeg aldri med sikkerhet, men begge deler spilte trolig inn.
Da Håvard dro på litt og Frode, Nina (som ble nest beste dame) og resten av pulja fulgte bra på, ble det raskt noen meter. Trond H. kom også i fint driv bakfra og var på god veg mot ny solid pers. Jeg fikk i alle fall slengt med noen oppmuntrende ord på vegen de sekundene det "samløpet" varte. Gjentatte forsøk på å tette luka lyktes ikke og, og det var bare synet av et par kjente Oppstad-rygger som holdt moralen oppe. De siste kilometerne var i år flatere enn det gamle oppløpet, men jeg greide aldri å skjerpe meg for og komme helt ajoúr med Per Vidar og Bjørn. Da Trond Inge også kom igjen, ble det veldig tydelig hvor mye 10-15 sek/km utgjør i meter. Jeg holdt jevnt over 4.10-fart på de siste 5 km, men nå var det jeg som ble "slukt" av Trond Inge.
Den planlagte fartsøkning ble utsatt og utsatt helt til det var for sent å hente noen som helst, og det primære målet om å sette årsbeste gikk også fløyten. Typisk nok for dagen var det Kurt Asle i den blå-gule Bøler-trøya som jeg hadde rett foran i flere km som tok den siste premien i klassen. Dermed ble det for 6. gang av de 16. årene jeg har deltatt en 4. plass i Vintermaraton. Det bekymrer med ikke nevneverdig, men at jeg nok en gang brukte over halvtannet minutt lenger tid på siste halvdel var jeg ikke fornøyd med. Jeg var heller ikke ordentlig sliten etter løpet og fortsatte med noen strafferunder på det mjuke nylagte tartandekke på stadion.
I etterklokskapens ånd må jeg bare skylde på at gjennomkjøringen dagen i forveien nok ble litt før tøff foran en såpass lang distanse. Aller mest lærdom bør jeg imidlertid ta av treningsopplegget denne høsten. Jeg har gjort noen habile løp på mila, men har ikke holdt helt inn på noen av de fire halvmaratonløpene etter sommerferien. Det må bety manglende distansetrening. Uansett blir det nå fokus på årets første turrenn som er seks uker unna.
Jeg hang bra med opp bakken, og optimismen steg enda et hakk. Gruppa "slukte" (etter eget utsagn) Trond Inge som hadde holdt forspranget fra mitt lille rykk etter 5 km, og i det vi tok fatt på de lange strekkene retning Nord-Kisa og E6, var vi fortsatt en perfekt pulje med Steinar like foran. Det gikk dessverre ikke lenge før jeg mistet den lette og gode følelsen. Trolig kostet langbakken mer enn enn den smakte. De 3-4 slagene høyere i puls betydde at jeg lå akkurat nok over terskel til at melkesyra hopet seg opp. Eller var det de tre 1000 m-dragene i samme fart dagen i forveien som ble ett eller to for mye? Svarene får jeg aldri med sikkerhet, men begge deler spilte trolig inn.
Da Håvard dro på litt og Frode, Nina (som ble nest beste dame) og resten av pulja fulgte bra på, ble det raskt noen meter. Trond H. kom også i fint driv bakfra og var på god veg mot ny solid pers. Jeg fikk i alle fall slengt med noen oppmuntrende ord på vegen de sekundene det "samløpet" varte. Gjentatte forsøk på å tette luka lyktes ikke og, og det var bare synet av et par kjente Oppstad-rygger som holdt moralen oppe. De siste kilometerne var i år flatere enn det gamle oppløpet, men jeg greide aldri å skjerpe meg for og komme helt ajoúr med Per Vidar og Bjørn. Da Trond Inge også kom igjen, ble det veldig tydelig hvor mye 10-15 sek/km utgjør i meter. Jeg holdt jevnt over 4.10-fart på de siste 5 km, men nå var det jeg som ble "slukt" av Trond Inge.
Den planlagte fartsøkning ble utsatt og utsatt helt til det var for sent å hente noen som helst, og det primære målet om å sette årsbeste gikk også fløyten. Typisk nok for dagen var det Kurt Asle i den blå-gule Bøler-trøya som jeg hadde rett foran i flere km som tok den siste premien i klassen. Dermed ble det for 6. gang av de 16. årene jeg har deltatt en 4. plass i Vintermaraton. Det bekymrer med ikke nevneverdig, men at jeg nok en gang brukte over halvtannet minutt lenger tid på siste halvdel var jeg ikke fornøyd med. Jeg var heller ikke ordentlig sliten etter løpet og fortsatte med noen strafferunder på det mjuke nylagte tartandekke på stadion.
I etterklokskapens ånd må jeg bare skylde på at gjennomkjøringen dagen i forveien nok ble litt før tøff foran en såpass lang distanse. Aller mest lærdom bør jeg imidlertid ta av treningsopplegget denne høsten. Jeg har gjort noen habile løp på mila, men har ikke holdt helt inn på noen av de fire halvmaratonløpene etter sommerferien. Det må bety manglende distansetrening. Uansett blir det nå fokus på årets første turrenn som er seks uker unna.
5 km før mål passerer jeg et par maraton-løpere og prøver å tro på fotografens positive tilrop.
Foto: Bjørn Hytjanstorp.
MINE 6 HALVMARATON PÅ JESSHEIM:
Dato - År | Tid | Plass | Delt. | Kl.pl. | Kl.delt. | Klasse |
17.11.1996 | 1:28:58 | 30 | 128 | 4 | 20 | M35-39 |
18.11.2001 | 1:22:56 | 11 | 145 | 2 | 19 | M40-44 |
21.11.2004 | 1:24:45 | 10 | 80 | 5 | 14 | M40-44 |
19.11.2006 | 1:26:48 | 15 | 83 | 1 | 12 | M45-49 |
21.11.2010 | 1:28:02 | 17 | 92 | 4 | 10 | M50-54 |
20.11.2011 | 1:25:44 | 21 | 140 | 4 | 15 | M50-54 |
Spennende Rolf :-) Ikke alltid det går helt vegen!
SvarSlettHei Rolf, en ære å bli kalt "favorittkonkurrent"! :-) Og endelig klarte jeg å ta skalpen din, for første og eneste gang i år! Litt synd hvis du kjørte for hardt dagen før, men det er jo spennende å prøve ut nye ting. Selv fikk jeg god respons på min lille eksperimentering og er veldig fornøyd med løpet. Har skrevet fyldig rapport på bloggen min også nå. Det var en kjempedag på Jessheim!
SvarSlettSees til vinteren! :-)
Ja, jeg bommet nok litt (igjen) med både oppladningen og løpsopplegget. Leste din fyldige rapport og er i ettertid enig i at jeg burde spart meg i bakken. Litt skuffet over at jeg ikke greide å holde bedre og gjøre dagen enda mer spennende, men, men... 1.30 på halv er ikke all verden, men det var det som manglet på at jeg kunne avsluttet sesongen med stil - slik som deg. Gratulerer igjen! Nå er det rett på skiene og treningshelg på Natrudstilen. Romjulsrennet rundt hytta di 30.12 er neste test av formen. Ha en god vintersesong, Frode! Vi ses nok i vårt felles eldorado!
SvarSlett1.30...? Du klarte jo det! ;-)
SvarSlettBra du minnet meg om Romjulsrennet! Spørs om jeg stiller, men kaaanskje... I hvert fall er det planen å være på hytten i romjulen. Men først må skiene preppes! Lykke til med vintersesongen du også!
Tenkt, men ikke skrevet: Mente 1.30 bak deg på halv ikke var all verdens sprekk og det var det som manglet på å avslutte med stil....
SvarSlett