Habil HalvBirk

Birkebeinerene Torstein Skevla og Skjervald Skrukka var tilbake
i levende 905 år etter sin sagnomsuste tur over fjellet.

Helgas opphold på Sjusjøen ble av det solrike slaget. Lørdag skled jeg nedi Sjøsæterlia og kikket på 3500 Inga-låmi damer og bare koste meg i sola. Mens det var skapt føre nedover, ble det heller sugende og glatt på oppturen som heldigvis var unnagjort før den berømmelige vind og snø-kula kom og skapte dramatikk på Birkebeineren Skistadion.
Søndagen var det igjen påskestemning fra morgenen av da jeg kikket litt på UngdomsBirken og gjorde de siste forberdelser til HalvBirken. Noen få kuldegrader fra morgenen av ble ganske raskt til pluss før jeg fikk startet litt over kl 11, og jeg la et tynt lag VR50 oppå VR45 for å ha feste opp Gjestbodåsen etter 5-6 km. Jeg hadde bevisst lagt bare 2-3 tynne lag med voks uten å varme de inn en gang i forvisning om at det ville bli glatt på de siste 2 km "åkke som". Det fungerte som forutsatt. Jeg kunne nok tenkt meg litt sikrere feste halvveis i bakken opp igjen til skistadion, men gliden er og blir alfa og omega i "StakeBirken". De raskeste fra Team Birken staket også hele løypa på skøyteski. Jeg er heller ikke fremmed for tanken av å prøve selv, men jeg bør nok teste staking i litt høyere fart og over tid før jeg gjennomfører det "stuntet". Kanskje en idé i Narkuten, påskerennet i Tufsingdalen, hvis det blir vanskelige smøreforhold i  år?

De 14 første km tilbake til skistadion gikk unna på 46 minutter, og ryggen var egentlig glad for å kunne få avveksling med litt diagonal innimellom. Det var ca. 270 mann i klasse HM40, og jeg fant ganske raskt plassen min anslagsvis mellom nr. 20 og 30. Med unntak av noen få som gled bedre i de kvasseste nedoverkjøringene, holdt jeg plassen min gjennom hele løpet. Etter hvert som jeg kviknet til etter min sedvanlige "slow start", greide jeg å holde brukbar frekvens på pigginga. Beina holdt dessverre hviledagen hellig, og trenger riktig stimulans for å våkne den siste uka. Jeg velger derfor å kjøre to skiøkter tirsdag og torsdag med noen korte, halvharde drag for å vekke dem opp fra vinterens dvale. De må være med opp til Dølfjellet og i Kvarstadlia, ellers blir det ikke noe moro!

Etter ca. 20 km med Knut Tore Jevnesveen fra Team Sport 1 Lillehammer på slep. Foto: Stein Arne Negård.

Nedkjøringen fra Sjusjøen gikk søndag på drøye 34 minutter og forteller at det var rimelig skarpt føre samtidig som jeg greide å jobbe bra der det var nødvendig. Til sammenlikning har jeg brukt 37-38 minutter de tre siste årene under den ordentlige Birken. GPS-en fortalte om drøyt 55 km/t på det høyeste, men alller mest fornøyd er jeg med at jeg greide å blåse ut såpass at jeg fikk smake litt på den røde sona som "Kaggis" er så opptatt av når han kommenterer langløp eller sykkel på TV2. Jeg fikk blodpumpa opp i 158 "omdreiniger" dvs. 93 % på toppen av Gjestbodåsen uten at jeg følte meg sur. Alt i alt en habil HalvBirk for min del, men  uten godfølelsen. Jeg skal være litt latere enn vanlig, men trene like hyppig som jeg er vant til den siste uka. Bare korte økter med bra trøkk! Jeg har aldri fått det til å klaffe med bare å hvile meg i form, og en kropp som er vant til å trene hver dag fungerer best med det.

Resultat-og seedingsmessig betyr ikke HalvBirken all verden. Totalt ble det 64. plass av drøye 700 fullførende og akkurat på 10 prosenten også i klassen som nr 28 av 275 over 40 år. Tida ble 1.20.09, ganske akkurat fem minutter raskere enn i mitt forrige og eneste forsøk for to år siden. Joda, ingen tvil om at pila peker oppover og at jeg begynner å glede meg til komme igang på Rena for 18. gang - og forhåpnetligvis fullføre for 17. gang - og aller viktigst innefor merkekaravet for 14. gang. Jeg har ingen planer om å endre på den vanen jeg etter mye tre års strev la meg til i 1998.....

Seedingstabellen sier at søndagens generalprøve bare ville kvalifisere meg til pulje 5, det samme som alle seedingsrenn før i vinter har gitt. Jeg har imidlertid pulje 3 fra fjorårets renn og starter kl 0815 på lørdag.

God "tur over fjellet" til alle bakkerolfen-lesende birkebeinere! Tur og tur, fru Blom! Aldri går jeg en "tur" som innebærer så mye pes rundt seg som Birken. Jeg prøver defor å huske Bjørn Tvedts fortreffelig ord som kom fra den vittige Veldre-karens munn sist det var skikkelig dårlige forhold i Birken: "Neste år skal Birken bli frivillig, Rolf!"
      

Garmin Connect: HalvBirken

 

Kondis-kollega Finn Olsens bilde etter målgang viser en brukbart fornøyd  "halv-birkebeiner"som satser på å bli helt fornøyd på lørdag. 

Reportasjen min på kondis.no