Etter mye og god trening helt siden jul, toppet med konkurranser som har vært preget av akkurat det, er det med ukuelig optimisme jeg går den neste måneden i møte. De to uhøytidelige konkurransene som ble gjennomført lørdag og mandag var begge oppløftende - med tjue timers trening i bein og armer den siste drøye uka.
Lørdag ble det et ganske nøyaktig 6 km langt løp innlagt i Kondis' årlige landsmøte, denne gang også med 50-årsjubileum. Løypa måtte gjøres om og ble løpt i en 1,5 km lang strekke tur-retur to ganger, dvs. med tre 360 graders vendinger fordi det var skummelt glatt på et parti av den planlagte og oppmålte 5 kilometeren. Litt vind og 30 meter høydeforskjell gjorde den ikke spesielt lettløpt, og jeg visste at jeg ville slite med å får opp pulsen etter vinterferiens belastninger.
Jeg og et par andre rotet litt ved rekognosering av løypa, og starten kom altfor brått på. Sjokkstarten straffet seg litt på den andre halvannen kilometeren, men ellers holdt jeg trøkket overraskende bra oppe. På oppløpet ble jeg innhentet av Frode M. som moste meg etter å ha regisrtert at jeg kikket meg febrilsk bakover på slutten. Lite taktisk av meg etter at jeg måtte gi opp å tette luka framover, bl.a. til Cato H. som hadde tatt turen sørover fra Sortland. Prestisjetap de luxe med ett sekund og 23.17 på 6 km (3.53 pr. km) var likevel ikke noe å skamme seg over. Beina vil garantert føles lettere allerde ved neste løp som blir avslutningen av Snøkuten til uka. Selv om det er mer pulsreserve å hente ut, er det x antall uker siden jeg har loggført intensitet 4 i treningsdagboka. Faktisk fikk jeg presset meg opp i 92 % i spurten. Takk for hjelpen, Frode! Neste gang er det jeg som har den ekstra motivasjonen og kommer bakfra! :-))
Lørdag ble det et ganske nøyaktig 6 km langt løp innlagt i Kondis' årlige landsmøte, denne gang også med 50-årsjubileum. Løypa måtte gjøres om og ble løpt i en 1,5 km lang strekke tur-retur to ganger, dvs. med tre 360 graders vendinger fordi det var skummelt glatt på et parti av den planlagte og oppmålte 5 kilometeren. Litt vind og 30 meter høydeforskjell gjorde den ikke spesielt lettløpt, og jeg visste at jeg ville slite med å får opp pulsen etter vinterferiens belastninger.
Jeg og et par andre rotet litt ved rekognosering av løypa, og starten kom altfor brått på. Sjokkstarten straffet seg litt på den andre halvannen kilometeren, men ellers holdt jeg trøkket overraskende bra oppe. På oppløpet ble jeg innhentet av Frode M. som moste meg etter å ha regisrtert at jeg kikket meg febrilsk bakover på slutten. Lite taktisk av meg etter at jeg måtte gi opp å tette luka framover, bl.a. til Cato H. som hadde tatt turen sørover fra Sortland. Prestisjetap de luxe med ett sekund og 23.17 på 6 km (3.53 pr. km) var likevel ikke noe å skamme seg over. Beina vil garantert føles lettere allerde ved neste løp som blir avslutningen av Snøkuten til uka. Selv om det er mer pulsreserve å hente ut, er det x antall uker siden jeg har loggført intensitet 4 i treningsdagboka. Faktisk fikk jeg presset meg opp i 92 % i spurten. Takk for hjelpen, Frode! Neste gang er det jeg som har den ekstra motivasjonen og kommer bakfra! :-))
Stig A. Vangsnes foreviget Frodes opphenting (og min helhjerta kamp) ved Valhall slik:
Mandag var en historisk begivenhet for oss som har Ørtjernrunden i Stavåsen som lokal favorittrunde. Strandbygda inviterte til hodelyktrenn på nullføre og nysnø. Etter at jeg gikk glipp av Hernes' sitt renn i "mørten" tidligere i vinter, var jeg klar til dyst sammen med 14 andre løpere fra Strandbygda og Hernes. Jeg har følt med særledes pigg på stakinga den siste uka, og dro til bortover jordene i starten. Da den nesten sammenhengende 4,5 km lange bakken startet ved Sundsvoll, kom Otto i sin energiske takt og jeg hadde verken feste eller styrke i frasparkene til å følge. Likevel ble det 2 x Rune (Løchting og Gilde) å fighte med nesten helt til mål, og jeg fikk nok en gang tatt ut det jeg hadde. 54.30 på 16,5 km er i alle fall pers i runden etter å ha rundet på Ørtjern etter 31 minutter. Pulsen kom nok en gang opp i rød sone, og fem minutter bak Helge og Marius i tet er godkjent selv om jeg ufrivillig måtte gi den ene Rune'n noen meter på Stavåsmyra. Morsomt renn, selv om det ble kluss med tidtakinga. Jeg regner med at debuten blir fulgt med flere sanne lange klubbrenn som jo er "creme alá creme" for oss skal skumme fløten av formen i løpet den kommende måneden.
Fra v.: Helge, Ulf Erik og Marius utgjorde i første rekke favorittene i den første offisielle konkurransen som er gått i Ørtjernrunden - såvidt meg bekjent.
Reportasje og resultater fra landsmøteløpet
Løpslogg fra Landsmøteløpet
Reportasje og resultater fra Ørtjernrunden
Løpslogg fra Ørtjernrunden
Uffda, slått av Frode :-)
SvarSlettVille bare signalisere at jeg leser bloggen din, selv om jeg ikke kommenterer så ofte...
Samma her, Olav. Får med meg de fleste knall og fall....
SvarSlettI fjor måtte jeg vente til siste løp før jeg klarte å slå deg. I år klarte jeg det på første forsøk (med et nødskrik!!) Og neste gang skal jeg gjerne hjelpe deg opp mot 100 % av maxpuls...
SvarSlettGleder meg til mange fine nappetak utover i sesongen. Så får jeg bare kose meg med denne lille seieren mens jeg kan...flaks for meg og synd for deg at Stig stod der med paparazziakameraet sitt.. små barn har små gleder... for du moser meg nok neste gang... :-)