Kapittel I - SurveBirken:
Det var utsikter til knalltider i Birken fra denne poisjonen på lørdag morgen.
Skuddår og rekordføre i Birken - og smørebom ser ut til å høre sammen for min del. På rekordføret i 2008 gjorde jeg århundrets fadese og startet på rubba ski selv om det hadde frosset på om natta. De hadde jo vært pefekt dagen før!! Resultatet ble to omsmøringer slik at det usynlige merket ble greid med et nødskrik selv om det også ble løypepers med 3.23.06 Etter det har jeg sluttet å gjøre noe "lurt" og hatt brukbare resultater ut fra egne forventninger, og persen ble i 2010 senket til 3.21.17. Smøretipsene er blitt fulgt til punkt og prikke etter at smøreservicen til Swix redda meg etter bomskuddet sist det var skuddår.
I år var det ingen store værforandinger den siste uka, og jeg var uvanlig trygg. Klisterføre og rekordforhold og jeg hadde kontroll på alt - smøring inkludert. Formen den siste uka etter en habil HalvBirk var stigende. Endelig skulle det bli en tid i Birken å skryte av etter at jeg var pasende forbanna på meg sjøl etter at jeg rota bort forrige mulighet i 2008. Jeg har aldri hatt klisterhjerne, og hadde glemt en liten filleting: Smøring med klister! Dermed ble det helbom selv om jeg mente jeg hadde fulgt ekspertenes råd til punkt og prikke. Skiene ble både glidet, rillet og påført klister etter alle kunstens regler. Tidligere erfaringer med klister har vært for tjukt og for mye. Denne gang ble det både tynt og jevnt. At jeg ikke kan alle smørekunstenes regler ble tidlig klart. Jeg hadde nemlig både dårlig feste og glid. Ifølge de samme ekspertene gir et tynt, glatt lag med smøring mer sug enn en tjukt, knudrete lag i sånne porselenspor som vi hadde i utforkjøringene på lørdag.
Festet var dårlig fra første fraspark, men i forvissning om at det alltid er tørrere lenger oppe valgte jeg å fortsette å dra meg opp på armene over Dølfjellet. Ned mot Dambua kom et nytt sjokk: Jeg hadde enda dårligere glid enn feste og ble parkert av samtlige. Ut på myra følte jeg det bråstoppet, og jeg måtte stake mens den ene etter den andre forsvant bortover flata. Ved Dambua hadde Swix en kjærkommen smøreservice og valget ble enkelt. Jeg måtte i alle fall ha feste opp til Raudfjellet og Midtfjellet. Jeg bannlyste universalklister, men fikk med maskinelle hjelp kjapt lagt på et nytt lag av samme slag. Jeg måtte ha smurt for tynt, var dommen. Jeg la avgårde med godt mot. Nå skulle det kjøres - i alle fall i motene! Det ble det ikke noe av, gitt. Skiene var akkurat like glatte - bakover, og jeg slo umiddelbart motoren over på turmodus. Jeg gadd ikke å fylle på gel og andre godsaker fra sekkelomma og ga blaffen i å gjøre noe med skiene på Kvarstad. Lystavla fortalte at jeg hadde ti minutter til gode på merket, så jeg fortsatte min søndagstur oppover lia.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar