Grunnet et alvorlig tilfelle av kronisk konkurranse-abstines, slengte jeg meg i helga med på innendørs-KM i Stangehallen. Jeg hadde allerde sagt meg villig til å hjelpe til som funksjonær, så hvorfor ikke slå to fluer i en smekk? Forresten, det blir vel tre-fire fluer også, når jeg tenker etter. Som vanlig skulle jeg inni mellom prøve å få knipset noen bilder både for http://www.fikorion.no/ og ikke minst våre nye nettsider på http://www.kondis.no/.
1500 m stod på programmet lørdag med 800 m dagen derpå. Alt for kort selvsagt, men jeg følte meg egentlig ganske klar. To ukentlige økter i hallen de tre siste ukene hadde gjort susen, syntes jeg. Dessuten er det interessant å sammelikne seg med tidligere bravader. Ikke noe er så absolutt som tidene inne i en hall, uten motvind, temperatur, smøring, løyper osv. å skylde på. En titt i konkurranse-oversikten min avslørte at det har gått tre år siden sist jeg prøvde meg på slik underdistanse i konkurranse-sammenheng. Fælt som tida flyr! Tidene fra et middelmådig KM vinteren 2007 var henholdsvis 5.01 og 2.27. Siden jeg er glad i runde tall i år, var 5 blank og 2.30 mine edruelige (?) mål. Det ble full bom!
Bildet: Ikke så mange av konkurrentene som fikk se denne ryggen på lørdag!
Konkurransen var heller ikke i år all verden, og blant veteranene var det bare i min klasse (50-54 år) det ikke var mulig å unngå å ta KM-gull hvis en krabbet seg i mål etter de nødvendige 7,5 og 4 rundene. Medaljene henger ikke veldig høyt oppunder taket i riksanlegget for friidrett når det er KM for vetranener, altså. Ikke for seniorer for den saks skyld. Det er nemlig veldig få utøvere som prioriterer konkurranser i innendørssesongen.
Heatene mine begge dager var en blanding av 15/16-åringer og veteraner. Det ble to forskjellige løpsopplegg, men samme krystall-klare konklsjon: Jeg er blitt enda treige enn jeg hadde fryktet, og brukte henholdsvis 12 og 7 sekunder lenger tid enn sist gang jeg prøvde meg som mellomdistanseløper. I det første løpet kom jeg ikke ordentlig i gang og var egentlig ikke skikkelig sliten etter1500 m. Derfor var opplegget å våge mye mer på den drøyt halve distansen på søndag. Det resulterte i at jeg var stiv etter 400 m og fikk merke "den vanskelige tredje runde", for å si det på skøytespråket.
Konklusjon: En blir god på det en trener på! Terskelintervaller i 3.45-fart er en ting. Konkurranser i sub 3.20-fart noe helt annet. Siden jevngamle Reinhard, som knuste meg med henholdsvois 26 og 17 sekunder hører hjemme i Oppland, ble det KM-gull på den korteste distansen. Jeg har ikke smakt på den slik som de store gutta pleier å gjøre, men synes at fargen minner mistenkelig om sirup. Så da har jeg fortjent den likevel, da! Nå blir det noen seige turrenn snart. Løype!
Bildet: Baktropp-løper i blått søndag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar