Fra - 25 til + 25 på Hedemarksvidda

Bildet:

 Sola varmet godt, og det rant av taket rett over gradestokken som viste utrolige + 25 grader i Målia!

Søndag måtte jeg bite i det sure eplet og ta bilen for å få meg en skitur. Surt og kaldt nedi "grøfta til høyre for Hamar", så da ble Hedemarksvidda rendningen for første gang denne vinteren. For en som er skikkelig bortskjemt med skiløyper rett utenfor stuedøra både hjemme og på Sjusjøen, er det et heft med tre mils kjøring. En tre- timers tur tar fort fem timer - dvs. det meste av dagen. Men også denne gang fikk jeg valuta for timene i form av perfekte forhold. Fra  - 25 hjemme til + 25 i solveggen på Målia gir selvsagt et fortegnet bilde av forskjellen, men det var i alle fall under halvparten så mange kuldegrader langs ruta som ble til mens jeg gikk denne gangen: Budor - Ruskåsen - Målia - Brumundkampen - Gitvola - Målia - Svaen - Budor. Til sammen ca. 32 km på drøy to og en halv time effektiv gåing.

Flott driv i motene, og det var moro å kjenne skiene glid betydelig bedre enkelte steder. Etter en del trå mil i romjula, var det også antydning til effekt i stakinga igjen - selv om det fortsatt gjør vondt. Diagonalgang går imidlertid smertefritt, og det ble derfor unaturlig mye av den teknikken bortover myrene. Med mindre muligheter for variasjon enn normalt, har jeg en tendens til "å få det" nederst i ryggen, men ellers går det stadig bedre. Turrenn-debuten nærmer seg, helt klart! Ideelt sett burde jeg vel stilt opp i et skirenn med lite staking, men det er vel heller vanskelig å finne?

Her følger noen bilder fra søndagsturen på Hedemarksvidda:

Bildet:

Fra toppen av Brumundkampen 826 moh. med utsikt rett nordover.

Kanskje blir neste langtur Elverum - Sjusjøen?

Bildet:

Fotografen ble skikklig langbeint i den lave sola på toppen av Målifjellet på returen.

Gitvola i bakgrunnen.

Bildet:

Sola var i ferd med å gjemme seg seg bak Svaen da skituren var unnagjort og neste mål var søndagsmiddagen.