Maratonsesongen er avsluttet

Lørdag tok jeg turen til Fredrikstad for å løpe årets fjerde og siste maraton. Etter å ha stiftet bekjentskap med løypa for tre år siden, var ambisjonene å pynte litt på tida fra 2007 som den gang ble 3.10.53. Noe sub 3 timers løp var ikke realistisk i denne sesongavslutningen. Til det er løypeprofilen for hard med en betydelig stigning halvveis på hver av de tre rundene og en høydeforskjell på 60 meter.

Forholdene i plankebyen var nærmest perfekte på denne årstida med noen få varmegrader, tilnærmet vindstille og lettskyet vær. Bare noen rim/snø/is-flekker i skyggepartier i undergangene på gangstien og i skogen var å bemerke på ellers optimale forhold. Jeg valgte mine lette konkurransesko med lufthull i såla og korte tights, og det fungerte helt perfekt.

Starten. Foto: Hege Tokerud.

Jeg la av gårde helt etter eget skjema på 4.15 pr. km og følte det helt bekvemt. Pulsen lå stabilt i underkant av 150 - noe høyere enn på forrige maraton i Oslo for fire uker siden. Jeg fikk følge av Ole Arne Eiksund på den første runde, en kar jeg hat løpt relativt likt med med bl.a. i Oslo. Første runde gikk på ca. 1.01 inkl. de 195 m ekstra helt i starten. Altså fart til en sluttid rett i overkant av 3 blank.

Ut på andre runden falt Ole Arne litt tilbake, og resten av løpet ble det lite selskap å få dessverre. Jeg slet litt med magekramper på midtrunden, og det passet veldig godt med en kort visitt innom klubbhuset ved siste runding. Rundetida gikk opp et drøyt minutt, men på veg ut på siste runden prøvde jeg ”å ta igjen det tapte”. Det føltes som jeg økte farten, men klokka viste noe annet. Det ble ytterligere et par minutter opp og 3.09.09 i sluttid.

Det særegene med Fredrikstad Maraton er forpleiningen av løperne etter løpet. Her er det alltid ertesuppe, kaffe og kaker så mye man orker. Og det er jo ikke lite etter tre-fire timers arbeid! Ølkrus i deltakerpremie til alle er også standard.

Ole Arne Eiksund (til høyre) som jeg fikk selskap i første del av løpet. Her sammen med Lars Christian Dørum, vinner av M 55-59 år, i sosialt lag etter løpet.

Pulsmessig var det meget jevn belastning på systemet. Det var positivt at jeg greide å holde trykket oppe på 148 (87 % av maks.) i snitt på alle tre rundene. I ettertid kan jeg si at jeg burde jeg lagt meg litt lavere på første runde, men alt i alt en positiv opplevelse. Beina fungerte igjen helt til mål, men det er tydeligvis ikke fart nok i dem til å utfordre tre timers grensen etter en ultrapreget sesong. (Det er forresten tre år siden jeg har greid.)

I tillegg til mine rene maratonløp i Stockholm, Kongsvinger, Oslo og Fredrikstad, har jeg fått notert maratonpasseringer også i de to korteste av mine tre ultraløp i år, i Ulvådalen og Romerike 6-timers. Med fire seire i klasse M50-54 år i år, er det ingen grunn til å grine over at det står 3 timer i alle resultatlistene. Så får jeg se an om det blir mer spesifikk maratontrening for å utfordre min private drømmegrense i 2011. Den virker slett ikke urealistisk! Sesongen 2010 skal i alle fall avsluttes med en halvmaraton på Jessheim om fire uker. Jeg må jo få notert en anstendig tid på den distansen i år også!

Resultater klassevis

Resultater totalt pr. kjønn

Reportasje på kondis.no

Løpslogg på Garmin Connect