Elgjegerne i dalen hadde en pause til og med lørdag, så jeg benyttet den dagen til en real tur "off track". Jeg prøvde å følge stien fra gården og rett opp på Bakkfjellet. Det var neimen ikke lett! Hadde jeg ikke visst hvor den går fra før av, hadde jeg nok mistet den mange ganger. Uten husdyr som har brukt utmarka på flere tiår, har de gamle krøtterstiene vokst helt igjen mange steder. Bakken østre, eller Sumundsgården som den benevnes lokalt, ligger på 688 moh. Etter et kvarters løping var jeg på toppen av Bakk-kletten på 926 moh., det høyeste punktet på Bakkfjellet. Deretter bar det videre nord-vestover forbi begge Rotjønnan og i flatt myrterreng til Litj-krabbtjønna. Svingte deretter vestover og løp paralllet tilbake med fin utsyn over Siksjøen mens sola stod rett over Sålåkinna i vest. Helt vindstille og fredelig - herlig!
Sålekinna sett fra Litj-krabbtjønna.
To unger og to damer satt og koste seg på toppen da jeg kom tilbake, og jeg svinget oppom for å utveksle noen ord om hvor flott det var i fjellet idag. De hadde fulgt meg hele vegen fra sitt utsiktspunktet, og fikk meg til å føle meg som en ustyrlig fuglhund slik jeg hadde streifet omkring tilsynelatende uten mål og mening. På de to kilometrene ned igjen fant jeg det best å fortsette utenfor stien som var for sleip til stole på. Jeg spratt i stedet fra tue til tue og følte at jeg kunne slippe bra på ned de 150 høydemetrene før jeg igjen stod på tunet.
Utsyn fra Bakk-kletten nordvestover Siksjøen.
Det er nesten litt rart å tenke på at jeg i løpet av en drøy time rakk over store deler av fjellet som jeg i min barn- og ungdom brukte store deler av dagen på å rekke over. Da var riktignok motivet et annet, men opplevelsen denne fine første høstferiedagen får meg til å tenke på at jeg bør prøve å gjenoppdage flere stier fra barndommen. Med min nåværende aksjonsradius ligger også mulighetene til rette for at jeg kan oppdage noen nye....
Utsikt fra Bakk-kletten utover Tufsingdalen med Femund så vidt synlig i horisonten
Her var det virkelig praktfullt!
SvarSlett