Oppløftende Trysil Skimaraton

Like sikkert som vinterferien venter uka etter, stiller jeg - uansett vær - i Trysil Skimaraton på Østby. Årets utgave var den 13. i rekken - og den 12. for meg. Jeg har fulgt rennet fra "fødselen" og har vært med på den fantastiske utviklingen under ganske så forskjellige forhold. I fjor var det "bikkjekaldt", og i år var det snøvær og såvidt minusgrader. Det hindret ikke Østby IL å telle hele 211 flere løpere i mål sammenliknet med i fjor. Seedingseffekt er bare en forklaring på suksessen. Det skal mer anstrengelser til for å doble deltakerantallet på to år. Årets renn kan arrangementsteknisk betraktes som nok et opprykk til en høyere divisjon for TSM.

For å beskrive utviklingen for "Bjønndiltens etterkommer", kan jeg bruke min egen konkurranse-statistikk som eksempel: Jeg har faktisk en 6. plass totalt i rennet fra 2003 (5 minutter bak vinneren) å slå i bordet med. Det hadde vært noe etter dagens TSM-standard! Bak de flaterende tallene skjuler det seg det faktum at det den gang var færre deltakere totalt i rennet enn i klassen min i år!

Over 800 var påmeldt, og 730 løpere utgjorde det imponerende startfeltet ved Kjølen hotell i TSM anno 2012. Mange av de 718 som fullførte var nok spesielt godt fornøyd med å gjøre nettopp det denne dagen. Ingen skal nemlig si at arrangørene hadde smisket med værgudene. Både fredag og søndag var det strålende forhold i "grenseland", mens det på renndagen var mer vær enn både løpere og ikke minst arrangører hadde bestilt. Destod større prestasjon var det for de samme som gjenomførte med stil.

Jeg ble på mange måter imponert over måten arrangørene taklet både den eksplosive økningen og de krevende forholdene på. Fra min posisjon ”litt nedi sekken” var bl.a. startordningen, dusjkapasiteten, fasilitetene i målområdet og hele logistikken klart forbedret - nær 50 % flere løpere til tross. Imponerende! Det eneste jeg og flere andre med meg stusset på, var flytting av matstasjonene. Både den første (11 km) og den siste (37 km) kom for langt uti løpet. Ellers var bemanningen på alle stasjonene og servicen klart styrket, men det var synd det ikke ble kaffe som annonsert på de to siste. Litt Ali kaffe (eller tilsvarende) hadde garantert kurert litt gruff på den siste mila for noen og enhver!
  
Løpet mitt skulle også vise seg å bli et hakk opp fra tidligere i vinter og klart bedre enn fjorårets "rumlemage-maraton". Føreforholdene gjorde meg imidlertid litt usikker før start. Farlig nær null på gradestokken og snøfall er ikke det føret som passer meg og min hjulbeinte teknikk best. Etter testing var festet med VR45 litt nervøst, men VR50 kunne kanskje ødelegge gliden? Og hva med drevsnøen på fjellet? Dermed ble det en mellomløsning, et nervelag VR50 i tråkket dekket med VR45. Det viste seg som et fornuftig valg for mitt vedkommende.
       
Etter en litt (for) forsiktig start, gikk det seg til etter hvert. Først med taktisk fornuftig staking innover myrene på halen av pulja, og deretter viste Bakkerolfen litt gode, gamle takter i den nær mil lange, sammenhengende mota opp mot toppen. Flere titalls løpere ble uanstrengt distansert uten å være i nærheten av rød sone (makspuls på 150 - 88 % ble notert her). Det klart dårligste partiet var mila med nesten bare utforkjøring etter en luftig runde på toppen. Ikke pga. dårlig glid, men pga. gjentatt fomlig med brillene som viste seg helt umulig å ha på nesa da det egentlig var mest bruk for dem. Resultatet ble at jeg mistet  ryggen til Ole Martin som hadde vært "kjekk å ha" akkurat her. Selv om det ikke var noen kvasse bakker på lørdagens føre, var det umulig å holde øynene og farten oppe uten å bli delvis blindet av de skarpe snøfillene som pisket mot ansiktet. Nå skal det investeres i vindskjerm som er det eneste som gjelder under sånne forhold! Det spiller ingen rolle om brillene heter Birk, Briko eller Blizzard, koster 299 kr eller 1990 kr: De dugger og iser - og duger uansett ikke i sånt vær!


"Team-sjæf", Kjell Arild, (til venstre) kjemper mot mål og vinden på Østby.

På det drøye stakepartiet tilbake hang jeg bra med pulja som hadde tatt meg igjen nedover. Oppløftende staking til meg å være, og i den småkuperte avslutningen ga jeg det jeg hadde igjen. Og det var faktisk en del! Klubbvenninna Lin Iren var lett gjenkjennelig på god avstand med sin Johaug-frekvens og motiverte meg til ekstra innsats på den siste halve mila. Jeg regnet som riktig med at hun lå som andre dame siden Ragnhild forsvant fra meg på de første kilomterene, og at Kari Mette holdt 3. plassen da hun ble passert sammen med mange andre i favorittpartiet mitt.
 
Etter at det nesten ble litt knuffing i de siste svingene på jordet, fikk jeg slengt meg foran Lin Iren og vant "duellen" med to sekunder, rett i underkant av to og en halv time. Dermed ble det ganske identisk sluttid med fjorårets, men trolig på ca. fem minutter tyngre føre. Rett etter målgang viste det seg at jeg hadde for stort damefokus og uvitende tapte duellen med min alltid jevnbyrdige klassekompis Jan Erik fra Tynset. Dessuten var det ytterligere en i klasse noen små sekunder foran. Med rett fokus kunne jeg tatt 7. i stedet for 9. plassen i klassen, uten at det spiller den store rollen. Opp fra 13. plass av 47 til 9. av 70 bekrefter at Trysil Skimaraton 2012 ble en opptur også for meg. Når det sees i sammenheng med belastningen på hjertpumpa som var rekordlave 134 (78 %) i snitt, har jeg tro på at det kan bli en riktig så bra i sesongfinale om en måned.

GARMIN LØPSLOGG

REPORTASJE PÅ KONDIS.NO

           

Som i fjor "kranglet" jeg med damene på Østby. Denne gangen greide jeg så vidt å holde Lin Iren og Kari Mette bak meg, men Ragnhild "skuffet meg" med å være for god - igjen!

Trysil Skimaraton har også blitt en god tradisjon for Hege, Kjell Arild og Tonje i "Team Andersen". I tillegg var vi denne gang forsterket med Ronny som ga meg god kamp om å bli BB (best i bilen). Alltid artig med Andersens på tur, og for en "solo-mosjonist" som meg er det trivelig med selskap i bilen til en forandring. Det blir ellers nok av mil alene - både på landeveien og over skog og hei.

God vinterferie til de av Bakkerolfens lesere som er så heldig som meg å ha det! Den skal brukes til til en real monster-treningsuke før det slippes opp på mengden de tre siste ukene før Birken. Daglige oppdateringer følger.

"Team Andersen" på TSM-tur 2012: Fra venstre Tonje, Kjell Arild, Ronny og Hege.