Med moral og Morten mot Mora

Vasaloppet 2014 er allerede fordøyd - og jeg kan ikke si meg helt fornøyd. Målet var å gjøre mitt beste av fem forsøk, men det blir et vanskelig regnestykke å få til å gå opp. Tall er reelle og tas først, så kommer de mer subjektive vurderingene i tur og orden.

Bildet: Morten og jeg holdt moralen oppe og kom i mål med 23 sekunders mellomrom.









Løpsutvikling: 

Split	Klockan	Tid	Sträcktid	min/ km	km/h	Plac.
Smågan	08:44:01	00:44:01	44:01:00	04:01	14.99	1237
Mångsbodarna	09:27:37	01:27:37	43:36:00	03:22	17.88	1273
Risberg	10:03:15	02:03:15	35:38:00	03:15	18.52	1242
Evertsberg	10:50:08	02:50:08	46:53:00	03:55	15.36	1217
Oxberg	11:37:52	03:37:52	47:44:00	03:11	18.85	1190
Hökberg	12:14:34	04:14:34	36:42:00	04:05	14.72	1194
Eldris	12:51:53	04:51:53	37:19:00	03:44	16.08	1193
Mål	13:24:36	05:24:36	32:43:00	03:39	16.50	1185

Vurdering:
Jeg gikk relativt sett er jevnt løp med få forbipasseringer verken i det ene eller den andre retningen. Jeg var lengst bak ved den andre kontrollen ved Mångsbodarna hvor jeg var nr. 1273 (av herrene) og jobbet meg 88 plasser framover i køen. Det merket jeg ved at jeg hadde mange av de samme rundt meg i sporet gjennom hele løpet. Mot normalt så jeg ingen jeg dro kjensel på i det hele tatt før jeg nådde igjen Morten E. Lund fra Hamar Skiklubb etter ca fire timer. Vi holdt imidlertid følge og motiverte hverandre siden vi har hatt mange jevne oppgjør også tidligere. En opplagt grunn til at det ble mindre rokkeringer på lista, var løypekvaliteten. Det var ofte bare ett og delvis to spor som hadde klart bedre glid enn de andre, og dermed ble det ikke akkurat fri flyt i feltet.

Historikk:
Dato	Tid	Vinner	Km-tid	Etter	Bak/km	Bak %	Plass	Delt.	%-pl.
07.03.1999	06:05:25	04:31:37	04:04	01:33:48	01:03	34,53	1301	10983	11,8
05.03.2000	05:29:20	04:14:38	03:40	01:14:42	00:50	29,34	661	13011	5,1
04.03.2001	05:04:13	04:01:22	03:23	01:02:51	00:42	26,04	589	11756	5
06.03.2011	05:01:01	03:51:51	03:21	01:09:10	00:46	29,83	714	13950	5,1
02.03.2014	05:24:36	04:14:33	03:36	01:10:03	00:47	27,52	1220	12679	9,6

Vurdering:
Jeg nådde på langt nær målet mitt om beste plassering og beste tid. Det siste er for så vidt irrelevant fordi det står og faller på vær og føre. Avstanden bak vinneren var omtrent som tidligere, men må ses i sammenheng med forholdene i sporet som ikke gjorde det særlig fristende å gå i front. Det ble derfor svært mange som var godt fornøyd med avstanden fram til John Kristian Dahl.....

Plasseringsmessig var det helt klart en nedtur å høre allerede på den andre kontrollen at 1300 hadde passert før jeg hadde fått ned "blåbärsoppan". Selv om jeg skjønte at jeg gikk meg litt framover i køen, var 1185. plass i herreklassen og nr. 1220 totalt en skuffelse. Det var forresten en litt annen vinkling på den tredje kontrollen hvor det på storskjermen lyste "12 000+ kvar". Uansett hvordan jeg snur og vender på tallene, var jeg over 500 plasser bak det jeg hadde satt meg som mål. Dermed er det ikke lov å være fornøyd med selve resultatet. Jeg er heller ikke veldig happy med å bli slått av hele 35 damer - mot 11 for bare tre år siden. "Tjejdeng" så jeg ble både gul og blå, altså. En mulig medvirkende årsak til at jeg falt nedover på lista, bortsett fra at jeg kanskje blir eldre, er at nivået i stakerenn som Vasan er høynet i forhold til tidligere i takt med den økte interessen. Jeg liker å tro det akkurat nå....

Gjennomføring:

Fra	Til	Gj.sn. puls	Maks. puls
Sälen	Smågan	131	147
Smågan	Mångsbodarna	130	144
Mångsbodarna	Risberg	130	149
Risberg	Evertsberg	130	151
Evertsberg	Oxberg	130	147
Oxberg	Hökberg	131	145
Hökberg	Eldris	129	142
Eldris	Mora	132	144
Sälen	Mora	130	151

Vurdering:
Jeg fordelte kreftene bra ut over i løypa og holdt jevnt, (moderat) trøkk i nesten fem og en halv time. Det ble ikke akkurat noen påkjenning å snakke om på blodpumpa med over fire og en halv time i sone 1 og under ti minutter i sone 3. Pulsen vil ofte synke i deler av et så langt løp og down-perioder er nesten uunngåelig. En må se registreringene sammen med høydeprofilen for å få et komplett bilde, men totalt sett er jeg fornøyd med arbeidsmoralen og gjennomføringen  på en "hviledag" - som ellers verken var hellig eller heldig.....

Bortforklaringer:
Hvorfor gikk det så som det gikk når jeg etter eget utsagn aldri har vært mer Vasa-klar?

Det er lett å peke på to årsaker: Feste og sporkvalitet. Begge deler var selvfølgelig vanskelig for alle, men klister er aldri blitt forbundet med gode skirenn for min del. Denne gangen bommet jeg med klister selv om jeg prøvde å kjøre safe og stole på smøretipset fra Swix - igjen. Universalklisteret med sølv ga litt feste i de små kneikene i den grove sukkersnøen inn mot Mora, men eller var det sjanseløst der det var bløt nysnø. Det satt ikke i det hele tatt i det blanke sporet, og utenfor lugget det skikkelig. Rådet var nemlig at det ikke var nødvendig med dekking. Gliden var imidlertid bra, og er vel så viktig i Vasaloppet. Jeg er imidlertid avhengig av å variere en del for å få brukt motoren - selv om jeg til tross for resultatet - mener at jeg er en bedre staker enn tidligere.

Det sporet som alle gikk i var slingrete allerede etter at drøye tusen løpere hadde passert før meg, og jeg kan forestille meg åssen det var etter nesten 12 000 til..... Selv med feste er jeg med min "hjulvisp-teknikk" veldig lite effektiv når skiene sklir ut til sidene ved fraspark. Jeg fleipet på hytta kvelden før at jeg vel kunne spare på klisteret og bare legge på yttersiden av midtranda!

Det hører med til saken at jeg testet både egne rubba ski og lånte zeroski dagen i forveien. Jeg kunne gamblet på det, men det viste seg heller ikke som noen optimal løsning etter hvert som det ble mindre bløt nysnø og mer grovkornet i løypa. Noen på mitt nivå, bla. Morten, satset på armene og blanke ski, men den positive Hamar-løperen ble negativ undervegs til det valget på det sugende føret. 

Det er vel kjensgjerning at det var andre klistervarianter/-blandinger som traff bedre, så her er det bare å trene på det også. Symptomatisk nok var det første gang jeg la klister under skiene denne sesongen, så en har seg selv å takke. Der var jeg altså ikke klar nok, og en konsekvens av at rubba ski veldig ofte har blitt løsningen denne milde vinteren.

Hva så?
Vel, vel, åkt er åkt! Ingen grunn til å deppe selv om jeg brukte et kvarter for lang tid. Opplevelsene ellers overskygger de litt for store tallene, og turen som Inge og Trond Martin organiserte var super fra enda til annen. Aldri har jeg vel kunne lade opp til et renn på en så proff måte.

Neste gang det passer å ta turen har jeg allerede bestemt meg for å "ligge på været" og slå til hvis det tegner til å bli rekordføre. Vasaloppet på problemføre og superføre aner meg å være en nokså forskjellig affære....

Men går alt etter planen blir det imidlertid en ny tur mellom Sälen og Mora allerede den 23. august i år. Da går nemlig den aller første UltraVasan - og da vil jeg nok også trenge en smule moral.