mandag 22. september 2014

Har du lyst, har du lov....

Utsikt over Hedmarken fra målet i motbakkeløpet
i Vallset onsdag. (Foto: Willy Pedersen)
Sist uke droppet jeg siste del av nevnte ordspråk og klinte til med fem konkurranser på sju dager. Med unntak av tirsdag og fredag ble gitt full gass med joggeskoene eller rulleskiene de øvrige dagene. Mer kvalitetstid enn på lenge altså, og utelukkende i treningsøyemed uten andre ambisjoner enn å ha det gøy mens jeg får utviklet kapasiteten igjen. Andelen trening i I4 og I5 i juli og august må trolig regnes i promille om den i hele tatt tall kan tallfestes, så det er en del å "ta igjen". Faste blogglesere har sikkert registret at frustrasjonen over prestasjonsnivået har vært like kronisk som senebetennelsen til skribenten....

Mandag prøvde jeg for første gang i høst å løpe den drøye 5 kilometeren i Elverumtrimmen tilnærmet maks. Med Ole Peter som fartsholder manglet det ikke på stødig drahjelp, men akkurat som i Østlendingenløpet for en måned siden ble 68-åringen for rask for meg. Tempoproblemene var ikke akkurat uventet etter to måneder i "komfortsonen", men viktigere enn tida (23.24) var de 90 prosentene i sone 4 og 5.

Sindre var onsdagens duellant .
Tirsdag ble det med ukas styrkesirkel siden det ikke passet på privaten med deltakelse i "Hernes-mafiaens terrorøkt" med staver i Stavåsbratta. Dermed måtte det tapte kompenseres med motbakkeløp i Gå-joggen i Vallset på onsdag. 1,5 km  på ukjente stier og 150 meter opp til "Jordbærkirka" som jeg bare hadde hørt om fra før. Det er ikke så mange med i karusellen når den går et stykke fra Hamar, men en hard kjerne på fire mann ga meg god sparring. Som fryktet viste de ryggene sine fra første meter, men jeg greide da nesten å skremme Sindre litt på toppen. Jeg var derfor fornøyd med å tyne ut drøyt åtte minutter utelukkende i rød sone uten å bli ordentlig stiv. Med fersk kringle og en flott utsikt fra toppen av Skåråsberget som bonus, ble det en bokstavelig talt en opptur for de drøyt 50 som fant vegen.

Torsdag er rulleskikaruselldag, og ukas renn var det nest sist for i år. På drøye 7 km først slakt nedover og deretter oppover til Sørskogbygda har jeg mange tidligere tider å sammenlikne med. Det kunne jeg foreløpig glemme, for gledelig nok dukket det opp flere å yppe seg på. Otto ble som ventet for sterk når han kunne beinfly diagonal opp Uthuslia, men jeg gikk seirende ut av duellen med Lin Iren og Atle som staket fra meg i spurten for 14 dager siden. Tidsmessig var det mitt nestbeste av "ørten" testrenn på nøyaktig samme distanse de siste åtte årene. I fjor hadde jeg noen få sekunder bedre tid - også da i en herlig fight med Lin Iren. Opptur i dobbelt forstand for andre dag på rad, og hvis noen har lurt på det i høst:  Det er i motbakker det går oppover! :-)

Fredag var ukas "hviledag" med "mætti digtial kondisjonering å ta igjen dagen før det som nesten årlig har vært sesonegens hovedmål siden 1996 - Oslo Maraton. Jeg var påmeldt til "Ti for Grete" som en siste gjennomkjøring før det tiltenkte klimakset i Berlin. "Same procedure as last year": Ikke noe Berlintur - men Norges største løperfest kunne jeg ikke avstå fra.

Jeg tror aldri jeg har opplevd så mye liv som under årets Oslo maraton. Her i den siste bakken ved Stortinget noen hundre meter før mål.
Med et opplegg helt uten stress og press stod jeg derfor på start på Rådhusplassen og tok livet og kilometerne akkurat som de kom. Litt køløping på den første, men ellers så gikk de andre ni nesten som ei klokke mellom 4.00 og 4.15. Passering halvveis rett i underkant av 21 var ok, og med tanke på forsinkelsen i starten jobbet jeg som en helt for å sette sesongpers på mila. (41.31 fra Sentrumsgateløpet). Jeg greide å holde trøkket helt inn, føltes det som i alle fall. Derfor kan jeg ærlig innrømme at tida jeg registrerte da jeg passerte målstreken (42.39) var en skuffelse selv om målet først hadde blitt til mens jeg løp. Riktig nok var det bruttotid og de tolv sekundene jeg brukte fram til startstreken ble trukket fra på resultatlista, men jeg syntes som mange andre at det ikke kunne stemme. Med 10.28 km så kan jeg glatt trekke fra et minutt  - og dermed hårfin sesongpers likevel. "Alle" hadde nemlig registrert det samme mht. løypelengden. For meg som ikke kommer med på noen statistikker spiller det ingen rolle, men en skandale for de som hadde plukket ut løpet som årets milløp og kanskje traff med formen. Tidene i den alt for lange løypa blir neppe omregnet til nøyaktig distanse, så det skjønner jeg er surt.

Jeg ser stadig framover mot bedre tider - som her etter et par kilometers løping i lørdagens Ti for Grete. (Foto: Oddvar Røsten, kondis.no) 

Jeg var tilsynelatende uberørt etter fire "gjennomkjøringer", så jeg gjorde som lovet og stilte opp ved Furnes kirke for å få med meg Hamar Rulleski på søndag også. Selv om jeg har skremt opp pulsen nesten hver dag, merkes det ikke muskulært. Trolig fordi mine kraftanstrengelser ikke resulterer i så veldig stor fart. Det er nesten så jeg savner følelsen av å løpe meg skikkelig støl og lemster i legger og lår, gitt. Kanskje greit at jeg ikke er i stand til det ennå, forresten, før kneet er helt 100 % igjen. Trolig er det bare et tidsspørsmål nå med den utviklingen jeg har hatt den siste måneden....
Litt langt bakpå på toppen av Vikerbakken, Motbakkerolfen? (Foto: Martin Welhaven)
Rulleskirennet som Hamar Skiklubb arrangerte avslørte at det ikke er bare i beina jeg tempotrøbbel. Jeg blir rett og slett for treg i takten i pigginga og kommer ikke godt nok over stavene. Jeg ble absolutt sistemann i mål på klassisk-rennet som skulle være 28 km, men som jeg målte til 30. Mer trening for penga for andre gang på rad, altså. Regn og sug i asfalten på den andre runden gjorde nok sitt til at jeg gikk opp tre minutter på andre halvdel, men det kan vel hende jeg var litt sliten også?
Pallen i klassen min på Hamar Rulleski med Sjusjø-naboen, Geir, og Morten på 2. plass. Sistnevnte håper jeg å komme på talefot med igjen til vinteren - førstnevnte får jeg nøye meg med å tale med mellom konkurransene.....
Summa summarum: En morsom uke som ga rundt regnet 45 minutter I2, 60 minutter I4 og 30 minutter I5. Totalt 2.15 t intensiv trening (les: konkurranser) som tilsvarer ca 30 % av ukas trening. Da slapp jeg å måle med promille den uka i alle fall.

PS! Kommende helg er det Tour de Kut her i Elverum med fem konkurranser på to dager. Det er et eller annet som sier meg at jeg kommer til å stille opp der .....