mandag 8. september 2014

På opptur i Moelv

Fra starten på Lundehøgda Opp i Moelv (Foto: Arne Grini)
Høstens fysiske utskeielser kommer til å foregå etter innfallsmetoden. Like greit nå som opprinnelige planer er skrinlagt. UltraVasan ble jo gjennomført på respektabelt vis, men en tur til Berlin bare for å gjennomføre er ikke aktuelt. Dermed er høsten helt åpen i forhold til hva jeg kommer til å delta på.

Denne første helga nå i september hadde jeg utrolige mange valgmuligheter. Tre lokale løp i tillegg til veteran-NM på rulleski var i utgangspunktet aktuelt. Etter at jeg fikk en god økt i "rulleskikarusellen hass Kjell" på torsdag, droppet jeg NM og valgte en sensommerhelg på Sjusjøen i stedet. Mest for at det lot seg enkelt kombinere med Lundehøgda Opp i Moelv. Det var også det mest fornuftige løpsalternativet mht. kneet mitt. Løping i motbakke er  uproblematisk selv om det er det jeg tradisjonelt har vært aller dårligst til.

Først var det altså langdistanse i rulleskikarusellen på torsdag. I år hadde jeg også målt opp en hel maratondistanse. Siden det ikke var noen andre enn løpsgeneralen og jeg som var interessert, ble det likevel bare snaue halve distansen på oss. Mest fordi jeg har mange deltakelser på den 18 km lange løypa og liker å se hvordan jeg ligger an ift. tidligere år, men også fordi jeg regner med å få mange andre anledninger til  stake fire mil alene på rulleski i høst. Denne torsdagen fikk jeg også en god fight med Atle Pedersen som debuterte i karusellen, og kom inn på 53.40 etter - selvsagt - å ha tapt stakespurten. Altså 3 min/km i de slake bakkene  gjennom Bjølsetgrenda som er fullt på høyde med tidligere prestasjoner. Dermed kommer jeg nok til å delta både på Sjusjørullen og Hamar Rulleski de to kommende helgene for å stogge konkurranseabstinensene...

Rolf_Bakken.jpg
Med gjenglemt hjelm var det ikke snakk om å gå foran som et godt eksempel for ungdommen - men helt bakerst som et dårlig eksempel i rulleskikarusellen... (Foto: Robert Nystuen)
Lørdagens løp i Moelv var egentlig debut for meg i et "ordentlig" motbakkeløp. Etter 20 år i løpsmiljøet så var vel det på tide? Jeg har bare den lokale testen opp Stavåsbratta å skilte med når det gjelder denne populære typen løp. Jeg hadde vært igjennom løypa i Lundehøgda Opp som før løpet ble lansert i 2012, så jeg visste hva jeg gikk til - bokstavelig talt. I henget opp mot toppen er det nemlig ikke snakk om løping, men gåing. Ellers er løypa variert og snill som motbakkeløp å regne fra flat asfalt i starten til litt tekniske stipartier med steiner og røtter. Profilen bikker også litt nedover et par steder, og midtpartiet er relativt flatt.

Ganske akkurat 100 var på plass i feltet i Moelv sentrum lørdag formiddag - en økning på 30 fra i fjor til tross for mange andre løp i nærheten. Jeg hadde absolutt ingen ambisjoner annet enn å få opp pulsen, så her var konkurransenervene totalt fraværende. Etter starten fant jeg meg etter hvert vel til rette omtrent midt i feltet og varierte med litt gåing allerede i den første kneika i boligfeltet etter kryssing av Sjusjøvegen. Kneet var som vanlig dekorert med kinesiotape og støttet opp med en knestropp, men voldte meg ingen bekymringer annet enn i en liten nedløping tidlig i løpet. I forhold til gruppa jeg lå i holdt jeg farten lett på flatene og slet mer oppover - som vanlig. Med litt respekt for avslutningen holdt jeg litt igjen, og kunne faktisk avansere noen plasser på den siste av de knapt sju kilometerne. Jeg kom opp et par minutter før det de beregna tre kvarterene og kunne nyte utsikten over store deler av Mjøsa i det herlige høstværet 582 moh. og 450 meter høyere oppe enn der vi hadde startet.

Fasiten ble faktisk 2. plass av de 8 i klassen og 40. plass av de 99 som fullførte. Med en lue og en flott Bjørn Dæhlie-topp i bonus ble det en riktig så trivelig dag i Moelv. Hadde det ikke vært for kollisjon med rulleskirennet samme sted førstkommende lørdag, kunne det vært artig å prøve seg på det atskillig tøffere Trysil 1132, men Motbakkerolfen har i all fall fått sin ilddåp!

Målet ble nådd: Jeg fikk opp pulsen opp Lundehøgda. (Foto: Erik Haugen)