mandag 23. mars 2015

Fra suksess til fiasko i Birken - del 1

Etter årets store begivenheter i Birkebeinersporet har jeg mest lyst til å sammenlikne meg med Ole Brumm. Den velmenende tøybamsen greide som kjent ikke å velge mellom melk og honning. Selv om jeg hadde honning i solbærsafta i Camelbaken over fjellet, var det å velge mellom StafettBirken og Birken som ga meg assosiasjonen....

Som de to foregående årene var svaret mitt: "Ja, takk begge deler" da det ble aktuelt å forsvare Elverum kommunes ære i StafettBirken på fredag som oppkjøring til Birken. Det gikk jo ganske bra for to år siden, og i fjor ble jo StafettBirken redningen for en gira birkebeiner. Med et like sterkt mannskap i år og både en 1. og en 2. plass å forsvare, var det med en uvanlig ro og forventning jeg stod klar på Kvarstadsætra for å gå løs på 3. etappe fredag formiddag.

Føreforholdene var mildt sagt vanskelige da jeg avslappet skled ned fra Sjusjøen til starten på etappen etter rå ha "parkert" ankerkvinne Lill Hege på stadion. Nullføre og nysnø gjorde det vanskelige å få feste med Swix-rådet som var VR55. Det ble både et og to panikklag med VR62 for å være på den sikre siden opp Kvarstadlia og over Midtfjellet.

Temperaturen steg tydeligvis godt over null, og bare få fraspark etter at Rolf S hadde ankommet Kvarstad mer presist enn NSB, skjønte jeg at her ble det bruk for staketreninga mi. En god del fredagsbirkebeinere hadde jo passert, og hovedsporet på Birkebeinerbanen var allerede speilblankt. Dermed var det å søke ut i "turistsporet" til venstre nederst i lia. Det hjalp ikke det spor (!), og det var ikke mulig å få feste "på perrongen" heller. Dermed ble det 12 km med staking kun avbrutt med  løping i fiskebein. Det gikk greit nok - der det var bratt nok - men jeg måtte virkelig skjerpe meg for å ikke gå over i glidende fiskebein da stakemusklene ellers trengte litt avløsning.

Jeg hadde i bakhodet at jeg ikke skulle gå helt i kjelleren hvis det ikke var nødvendig for å forsvare en pallplass. Som årets selvutnevnte lagleder hadde jeg regnet med at Hilde GP's familielag ville bli våre hardeste konkurrenter i miks-klassen. Ganske så riktig hadde Kjell gjort jobben sin og skaffet oss et forsprang på Ida GP på det meget vanskelig føret opp til Skramstad. Rolf S måtte naturlig nok la den svenske landslagsprinteren (og Ida GP's sambo) Johan Edin, passere på den lengste etappen.

"Same procedure at Kvarstad": Same name, same place, same time...
Jeg hadde regnet med at vi ville bruke noen minutter lenger tid under de rådende forhold, og var bare så vidt klar etter et kvarters jogg med staver langs Åstaelva da Hilde la i veg med bare et par proffe herrelag foran seg. Noen få minutter senere dukket OL-medaljøren fra Sarajevo - og Sørskogbygda - opp, overraskende nok nesten på sekundet på samme tid som ifjor. Jeg hadde et herrelag på skuddhold foran meg, men ingen i trusler like bak. Her kunne jeg gå mitt eget løp uten å kave og sløse for mye med krefter.

Etter å jobbet meg sakte men sikkert inn på Team Non-gStop før Midtfjellet, var jobben gjort. Jeg var rimelig sikker på å kopiere den flotte 2. plassen fra ifjor. Hilde regnet jeg med ville øke noe på meg uansett.... (Det viste seg å bli 45 sekunder til Hilde - som også "la igjen" feste ved Kvarstad) Det glatte sporet ga god glid innover mot Sjusjøen, og de små kneikene etter Fjellelva og opp mot stadion har jeg spesialtrent stakeintervaller i mange ganger.

Lill Hege var selvsagt på plass ved nettinggjerdet, og jeg kunne overlate reflekspinnen til den drevne ankerkvinnen på en sikker 2. plass. Jeg ble imidlertid ganske overasket over min egen etappetid (48.40) som var nesten på sekundet lik fra mine to foregående år under helt andre rammebetingelser. God glid, ja vel, men å forsere Kvarstadlia og Midtfjellet uten feste på nesten samme tid får jeg nesten ikke til å stemme....

Ved å studere GPS-loggene mine for de tre identiske etappene mine, fant jeg i etterkant ut at jeg brukte to minutter mer til toppen av Midtfjellet som er ganske akkurat halvveis på etappen, og jeg staket og gled tilsvarende raskere på den lette halvdelen.

For å få foreviget målgangen, slengte jeg meg tilfreds i bilen og rakk ned til Birkebeiner skistadion akkurat i tide til å ta i mot den blide ankerkvinnen. Eiendomsjefen, idrettskonsulenten, kroppsøvingslæreren og helsesøsteren hadde avsluttet det drøyt tre timer lange kommunale, tverr-etatlige Birken-prosjektet på (nest) best mulig måte.

Lill Hege kunne upresset sikre 2. plassen uten mulighet til gjøre noe med Tove LP på ParkettPartners suverene miks-lag som bestod av tre damer! Da er det bare "å bøye seg både i støvet - eller hatten"....

Resultater - tre beste:

PlassNavnStartnr.PuljeSkramstad
1. etappe
Kvarstad
2. etappe
Sjusjøen
3. etappe
Mål
4. etappe
Klasse: SX, (Stafett Mix)Makstid:
1Parkettpartner As,
Ida Gjermundshaug Pedersen
Johan Edin
Hilde Gjermundshaug Pedersen
Tove Lundgård Pedersen
40289200:45:1201:41:3902:29:3403:07:57
2Elverum kommune,
Kjell Karlsen
Rolf Storsveen
Rolf Bakken
Lill Hege Bjørklund Heramb
40293200:39:5801:45:2502:34:0503:12:31
3Skog og landskap,
Bjørn Håvard Evjen
Knut Ole Viken
Kaja Maria Stabursvik
Kari Winquist
40306200:48:2401:55:0502:45:4803:30:06