Full av opplevelser - tom for energi i Brussel

Startområdet i Parc du Cinquantenaire.

Søndag 1. oktober var endelig den store dagen kommet og jeg skulle gjøre en "stor" maraton igjen. Det ble ikke en stor dag - men fire store dager i hjertet av Europa med søster Sissel som vertskap og guide. Det var første gang Bjørg og jeg var på besøk i Belgia, og i kjent Ole Brumm-stil skulle jeg ha med meg både maratonløpet samtidig som vi selvsagt ville suge til oss mest mulig av byen i løpet av fire døgn. Ideelt sett skulle jeg gjerne ha lagt sight-seeing-maratonet etter det sportslige, men denne gangen måtte det bare bli slik når løpet gikk på søndag. ....

Etter ankomst torsdag kveld og en lett morgenjogg i parken fredag morgen, ble fredagen brukt til en skikkelig omvisning i bykjernen, til fots selvsagt. Lørdagen ble brukt til vandring blant historiske gater i middelalderbyen og turistmagneten Brugge en drøy times kjøretur utenfor Brussel.

Med ganske akkurat en maraton i beina på belgisk jord allerede, følte jeg meg likevel klar "før fuglen feis" søndag morgen. Det var jeg ikke helt trygg på på forhånd siden jeg hele den siste uka  hadde føling med en stiv legg etter den siste distanseøkta lørdagen i forveien. Gode råd begynte å bli dyre, spesielt etter parkjoggen på fredag da 8 km var mer enn langt nok. Om det var timene på skumrulla før avreise, all gåingen i seg selv, to dager med voltaren-salve-massasje, kompresjonstrømpene dagen i forveien eller tigerbalsamen og strømpene på løpsdagen som gjorde utslaget skal være usagt.

Etter et kvarters trikketur var jeg på plass en god time før starten skulle gå kl 9. På startnummer-utdelinga fredag kom jeg i prat med en norsk representant for Eis-gel som tilbød seg å behandle og tape leggen før start, så derfor la jeg inn god margin. Nå viste det seg heldigvis overflødig, så jeg kunne gjøre mine forberedelser i ro og mak og i tillegg beundre det majestetiske startområdet.

Brussels Maraton er ikke noe stort arrangement som hovedstadsmaraton å være. Atmosfæren var meget avslappet og absolutt alt foregikk uten noen tendenser til kø før start. I antall deltakere er Belifus Brussel Marathon, som det  korrekt heter, hakket mindre enn BMW Oslo Maraton to uker før. Ca. 10 000 løpere deltok på de tre distansen 5, 21 og 42 km, og  i underkant av 1500, 800 færre enn i Oslo, fullførte maraton.

I tillegg til usikkerheten rundt leggen, fryktet jeg to ting i maratonløypa i Brussel, brostein og bakker. Det første ble heldigvis ikke noe problem. Det var bare korte strekk helt i starten og på de tre siste km som det frykta underlaget dukka opp. Resten var "deilig asfalt". Bakkene derimot ble både lengre og seigere enn jeg hadde forestilt meg....

Opplegget var å se an farten til 3.15-fartsholderen fra start og ikke være for sen å slippe hvis det skulle kjennes litt raskt ut. Som sagt så gjort! Etter en lett start i retning ned mot målområdet hvor det føltes passende ut med litt over 4.30-fart, svingte løypa sør-østover og steg opp mot 5 km som ble passerte på 22.36. Det to-damers store støtteapparatet var på plass flere steder etter ca. en mil og heiet meg fram, og så langt var det hele "a walk in the park". De to neste 5 km-etappene gikk i fortsatt i cruisefart på hhv. 22.40 og 23.00.

Etter 18 km kom så løypa hardeste og lengste stigning med 80 høydemeter fordelt på 3 km. Det gikk plutselig veldig tungt selv etter at det flatet ut, og jeg begynte å bli kald i den eller så ideelle temperaturen på 10-12 grader. Jeg skjønte fort at var det ikke bare var bakkene som var lange. Det var tomt på tanken - og jeg var ikke halvveis ennå. Ved vannhullet etter 20 km ble det en skikkelig pitstop der  rosiner (som ikke var så lett å få ned) og dagens andre medbragte gel måtte til pers før skjema. Like etterpå ble beina glemt da magen bad om uønsket oppmerksomhet. Heldigvis var jeg i landelige omgivelser og mens flere titalls løpere seig forbi det minuttet det tok, måtte jeg bare la naturen gå sin gang.

Meget heldig på bildet fra 20 km....

Halvmaraton ble passert på 1.41.36, og ved hjelp av påfyll på hver eneste 2,5 km, vekselsvis på vann- og matstasjoner supplert med de to siste medbragte gelene, tok energinivået seg opp slik at det var mulig å holde et jevnt sig. Beina forble imidlertid kraftløse med ytterligere to markante stigninger igjen å grue seg til etter vel 30 og 35 km. Jeg greide å holde km-tiden på 4-tallet i lett terreng, men oppover ble det helt opp i 5.45 på km nr. 37 km like før vi var tilbake ved startpunktet. Ikke mye jubel i Jubelparken akkurat da, men ved god hjelp av tyngdekraften nedover mot mål ble det ganske akkurat 25 minutter på de fem siste kilometerne også.

Ikke så heldig på 30 km.... 

Avslutningen var lagt forbi mange historiske plasser i bykjernen med et ytrende folkeliv i de trange brosteinsgatene. En skikkelige folkefest, men mange svinger og trengsel blant halvmaratonløperne som hadde startet halvannen time etterpå, gjorde at jeg misset den siste tidslimiten jeg brukte som motivasjon med 15 sekunder. Med 3.30.15 ble det 277. plass totalt av 1441 fullførende og en "respektabel" 6. plass av 73 i klasse 55 -59 år. Jeg mista nær 100 plasser etter smellen rett før halvveis, men holdt så godt som plassen fra 30 km og inn.

Stephen Kiplagat vant det tøffe maratonløpet på 2.11.44.

Målfoto. 

En lærer så lenge en prøver å levere, og denne gang får jeg dra lærdom av næringssmellen som helt sikkert skyldtes at inntaket ble for lite ift. aktiviteten og forbrenningen de to siste dagene inn mot løpet. Ellers tar jeg med meg som et stort pluss evnen til å reise meg igjen etter å vært lenger ned i kjelleren enn på lenge.  Jeg kan ellers avsløre at både belgisk øl (én av Sissel utsøkte) og sjokolade gikk ned på høykant før vi igjen la ut på en ny sight-seeing, til fots selvsagt, den drøye halve mila hjem til hotell Bakken i Brussels sørøstlige strøk.

Done!

Det ble da en pokal for innsatsen i Brussel.

Hva så med Brussels Marathon som arrangement?
Som jeg har vært inne på er maratonløpet såpass lite og innebærer sånn sett null stress før vi ble blandet med halvmaratonfeltet etter 35 km. Løypa er hard med 100 meter høydeforskjell og 500 høydemeter (i følge min Garmin FR 610). Omgivelsene er majestetiske både på både den første og siste delen, men aller flottest synes jeg det var i området ved vendepunktet etter ca. 25 km - til tross for at mitt eget løp var alt annet enn majestetisk der....

Noe som fungerte direkte dårlig var systemet, eller mangel på sådant, i bagasjeutleveringen. Vi fikk et lite merke med et nummer klistret på startnummeret da vi leverte bagasjen ved start, men da vi skulle få den tilbake lå alle bager og sekker hulter til bulter på lastebilen 500 m etter målstreken. Det varte og rakk før jeg til slutt måtte peke på sekken min før noen fant ut at av numrene. Hvordan det var for halvmaratonløperne som var 4-5 ganger så mange, kan jeg bare forestille meg.....

Sammen med Sissel foran et av Brussels mange slott. 

Det er ikke flatt i Brussel.

Sissel og Bjørg utenfor EU-parlamentet.

Foran en av de mange tegneseriefasadene i byen. 

Min første visit hos lillesøster ble en stor opplevelse - selv om løpet ikke ble en så stor opplevelse som jeg håpet og trodd på. På forhånd antydet jeg jo at alt mellom 3.15 og 3.30 var sannsynlig, så det var (nesten) innafor  med sesongbeste på distansen med to og et halvt minutt. Men Bakkerolfen gir seg som kjent aldri, så nå skal "kjerringa reises" på Jessheim midt i november - selv om hun nok ikke blir med dit!

Location	Rank	Time	Hour	Videos
Start	98 TOT:1454	00:00:08	9:00:30
10km	184 TOT:1472	00:46:36	9:47:06	1
21km	250 TOT:1471	01:41:36	10:42:06	1
30km	272 TOT:1446	02:26:36	11:27:06	1