onsdag 27. september 2017

Den vanskelige oppladningen

Etter en halvbra Oslo Halvmaraton har det dreid seg om å forberede seg til den doble distansen i Brüssel som går 15 dager senere (søndag 1. oktober). Den første av de to ukene ble det bare marginalt mindre trening, men likevel tre hviledager foruten to økter med bra trøkk. Den siste spesifikke maratonøkta kjørte jeg åtte dager før løpet og bestod av en halvmaraton på asfalt med 2 x 5 km i maratonfart (4.35 - 4.45 min/km) underveis.

Den siste uka hviler jeg annenhver dag (tirsdag, torsdag og lørdag) men kjørte bra trøkk  uten å gå i kjelleren på to korte (ca. 25 min) konkurranser både mandag og onsdag.  Helt hvile er for øvrig vanskelig å få til med en god del aktivitet i jobben. Noe som ofte kan være fort gjort å glemme når en skal vurdere totalbelastningen.

Ikke helt etter boka med to konkurranser den siste uka, men den siste utblåsningen er vel og merke i form av rulleskistaking. Mandag kjørte jeg ukas karuselløp i Elverumtrimmen på vanlig måte, men med merkbart lettere bein enn vanlig. At tida ikke stod i stil med følelsen er jeg blitt vant til, men det var uansett en bekreftelse på at noe er på gang. Det ble igjen bekreftet på den siste utblåsningen av systemet på rulleski onsdag kveld.
I ryggen på Rune i onsdagens rulleskikarusell i 7 km medgang og motbakke.
(Foto: Trond Ole Myrvold)
Det eneste som bekymrer meg nå er en stiv legg som nok er etterdønninger etter halvmaratonøkta på lørdag. Fredag, to dager før maraton, er planen 30 - 45 minutter med helt rolig "parkjogg" i Brüssel med noen korte drag, og det blir da den eneste løpeøkta de fem siste dagene. Da får jeg avklart om jeg er "fit for fight" eller ikke. Akkurat nå er jeg litt skeptisk, men forhåpentligvis sitter det ikke hardere i enn at det løser seg opp. Det har blitt mange runder på skumrulla de siste dagene....

Hva så med løpsambisjonene?
Da jeg planla høstens maratonmål, stod det i utgangspunktet mellom Brüssel og Amsterdam 14 dager senere. Med tanke på løypa har jeg utvilsomt gjort et dårlig valg. Her er beskrivelsen av løypa i Belgias hovedstad som går igjen på internasjonale maraton-nettsteder:

"Brussels Marathon er en populær distanse og en tøff maraton med en profil som gjør den mest egnet for seriøse løpere. Brussel Marathon er ikke for en uforberedt eller uerfaren maratonløper. Det er en kupert løp som vil utfordre selv den best trente."
Nå er det familiebesøk som er utgangpunktet for Brüssel-turen, og logistikken blir grei når lille-søss bør omtrent midt i løypa. Som løype-beskrivelsen og -profilen avslører er det ingen perse-løype akkurat, men det ville uansett ikke vært målet. Med ca. 400 høydemeter kan den nok sammenliknes med den mye omtalte Oslo Maraton-løypa i år. I tillegg til bakkene frykter jeg brosteinen som slettes ikke er favorittunderlaget, men aller mest gleder jeg meg til "sight-seeingen" i byen.

Med mitt første forberedte maratonløp på fem år, vil gjennomføringen være viktigere enn tida. Om det blir 3.15 eller 3.30 er ikke så farlig, selv om jeg selvsagt  håper på det beste. Tidligere stemte "formelen": Halvmaratontida x 2 + 10 minutter. Med 1.34 i Oslo i en sammenliknbar løype rett i forkant, skulle det altså tilsi sub 3.20. Spennende blir det i alle fall, vondt blir det garantert, vått blir det nok også, men målet forhelliger middelet - som er å nyte (og skryte) i etterkant.

For meget spesielt interessert som ikke kan vente til langt ut i neste uke på "race-reporten" :