Hamstring til jul

Gutta stakekrutt klare til testrenn sammen med Bakkerolfen:
 Marius, Karsten, Arild, Rune og Magnar!

Julestri eller ikke, fokuset her i gården er på hamstring. Ikke som i gamle dager for å kunne unne seg litt ekstra i jula, men forhåpentligvis for å slippe å tenke på hamstring i det nye året.

Hva slags hamstring? Panisk samling av skimil? Forsåvidt litt det også, men saken er altså betennelse i festet til "skinkestrengene", direkte oversatt, på begge bein. Det er noe som har sittet der, bokstavelig talt, lenge uten at jeg har tatt det på alvor. Smertene kan være uutholdelige etter noen timer på den samme stolen, men tilnærmet borte når jeg er i aktivitet. Jeg har tidligere konkludert med at jeg rett og slett sitter for mye foran pc-en. Glad jeg ikke er kontorrotte på heltid, liksom. Det resonnementet er vel like stutt som hamstringen min, siden jeg jo ikke sitter mer nå enn før. Dessuten er det vel litt tabloid å innbille noen som helst at jeg har et for stillesittende liv?

Som jeg var inne på i mitt forrige innlegg, Med hjartet på rette staden, er det nærliggende å relatere den helt vanlige belastningskaden til løping, og at muskulaturen er for svak i forhold til det den utsettes for. I tillegg til at jeg er i ferd med å avslutte den andre runden med trykkbølgebehandling i høst, har jeg derfor kjørt tre daglige øvelser med styrking av den bakre lårmuskelen. Etter hvert har jeg gått over til annenhver dag med statisk/eksentrisk nordic hamstring, etbens hofteløft og catslides hamstring. Jeg har kjørt 3 serier á 20 rep. på de to dynamiske øvelsene. På nordic hamstring har jeg etter hvert gått over fra å holde stillingen statisk i ca. 75 grader, til å slippe meg meget langsomt framover slik at muskelen må jobbe eksentrisk. Det samme prinsippet som jeg har benyttet ved hell både ved akillesbetennelse og jumpers knee.

Nordic hamstring

Trykkbølgebehandlingen kan virke ganske bortkastet, men jeg ga den en ny sjansen ettersom den første runden ble parallelt med forberedelsene til Brussels Marathon. Denne gengen har jeg løpt minimalt, men jeg kan ikke si at jeg har merket effekten selv om "torturisten" kjører på både lenger og hardere enn forrige gang.

Siste forsøk på å "kjøpe meg fri" fra de såre sitteknutene har vært innkjøp av en Vyper massasjerulle (bildet). Ganske så deilig å bli massert både "her og der", og effekten er i alle fall merkbar umiddelbart etterpå. Hvordan effekten blir på sikt gjenstår å se, men håpet er at de daglige 10 minuttene på "rumperulla" etterfulgt av tøying skal bidra til ønsket effekt. Som så mye annen skadeproblematikk, er det totalpåvirkningen som er avgjørende og grunnen til at det er så vanskelig å sette fingeren på en enkelte årsak til at ting endrer seg enten til det negative eller positive. Alle monner drar liksom , men de må jo dra i samme retning....

Jeg har hatt noen ytterst få løpeturer i sommer og og høst hvor jeg har følt jeg har løpt med "nye bein" uten å helt være klar over hvorfor. Dagene med den berømmelige flytfølelsen har vært sjeldne, men du verden så deilig når en kjenner at ting fungerer. "Evig eies kun det tapte", var det vel Ibsen som uttrykte første gang? Nå vet jeg i alle fall hvorfor jeg har løpt på stylter et års tid..

Parallelt med hamstringfokuset har skitreninga gått omtrent som planlagt. Jeg har fortsatt ikke hatt tilgang til skiforhold i umiddelbar nærhet, så det har i hovedsak blitt ski i helger og styrketrening og litt kreative substitutter i mellom. Med gode isforhold ble det en økt på skøyter både på skøytebanen og Sagtjernet i forrige uke. I tillegg har det blitt noen impulsøkter i trappa i Ydalir og på ellipsetreneren i kjelleren.

Morgenstemning - ikke av Grieg!

Konkurranse-sesongen på ski er forsåvidt innledet allerede med et testrenn mot fem andre konkurransesugne karer forrige helg. 20 km staking mellon Størigarden og Gitvola ved Budor var langt nok i premieren. Med frisk fight helt til mål ble det en times hardøkt som det ikke har blitt særlig mange av "siste tretti døgn". Enkelte forsøk på å sparke litt ifra på skiturene er det da blitt, men i hovedsak er de 550 oppsamlede kilometerne på ski så langt av det rolige slaget. Mangel på kvalitetsøkter er "same prochedure as last year", men jeg har derimot endret en del på treningsformen. Det er blitt en del skøyting av hensyn til Nattavasan, og hamstringene mine liker klart best diagonal. Flertallet av klassiskturene har derfor foregått med festesmurning, og det vil det nok fortsette med.