"Med hjartet på rette staden" eller "Heartbeeat" som originaltittelen var, rullet omtrent like stabilt over TV-skjermen som jeg løp inn til stabile tider på 1990- og 2000-tallet, men der stopper sammenlikningen. Fortsettelsen har ikke noe med dramaserien som gikk i beste sendetid på lørdagskveldene å gjøre over hode. Ikke fulgte jeg med på den, og ikke vet jeg noe om hva tittelen henspeiler på heller.
Den eneste grunnen til at jeg assosierte med tv-serien var "hjartet" som har opptatt meg litt mer enn enn vanlig det siste året. I overført betydning er det viktig å ha det på riktig plass, men jeg akter ikke å reflektere over mine empatiske evner - her prater vi fysiologi!
Jeg skrev innlegget "Med hjerte for løping" i vår om samme problematikk, og etter det skjedde det ikke så mye før i november. Kort oppsummert så ble det konstatert både forkalkninger og mulige innsnevringer i hjerte på en CT på Ullevål i november 2016 - mens en arbeids-EKG ved sjukehuset i Elverum i januar ikke kunne påvise noe. Jeg har imidlertid gått på blodfortynnende og kolesterolsenkende medikamenter siden jeg fikk det overraskende "julebudskapet" i fjor.
Etter den årlige "kjøtt- og fleskekontrollen" hos fastlegen min i høst har jeg gått over til et annet og mer effektivt kolesterolsenkende medikament. I tillegg ble ble jeg etter eget ønske henvist til såkalt koronar angiografi, dvs. hjertekateterisering, ved Feiringklinikken for å få en sikker status og eventuelt utføre nødvendige utblokkinger.
Både fastlegen min og Feiringklinkken må berømmes for effektivt ekspedering, og allerede 21. november var jeg mer enn klar til dagbehandling på Feiring, event. med en overnatting hvis nødvendig. Spenningen var omtrent som før et middels viktig løp, men med den store forskjellen at denne gangen var det ikke jeg som skulle prestere. Når jeg først går til skrittet å oppsøke andre eksperter enn meg selv på egen kropp, stoler jeg 110% på at de kan sitt fag. Jeg har et bokstavelig talt avslappet forhold til hva som skal skje. Det har f.eks. hendt at jeg har vært på nippet til å duppe av i tannlegestolen....
Bortsett fra litt kiling oppover høyre armen og i armhulen var inspeksjonen av min indre orden helt umerkelig. Legen konfererte med en kollega før dommen falt: Ingen videre behandling nødvendig. Riktignok var det første gang legen hadde sett den ekstra åren jeg har mellom høyre og venstre side, men dermed fikk jeg endelig bevist at "jeg er ikke som alle andre". Helt uten medisinsk betydning, men det må vel være bedre å ha en åre for mye enn en for lite... ?
Vegen tilbake til habile resultater fikk dermed en boost og jeg føler at jeg har fått "HJARTET PÅ RETTE STADEN " igjen. Mistanken om at det kunne være noe galt har ikke hindret meg direkte, men usikkerhet er aldri noen fordel å leve med. Nå har jeg eliminert nok en "missing link" og jeg kan sette inn støtet på noe som er reelt, nemlig hamstrings.
Siden det ikke har gitt meg smerter i aktivitet har jeg ikke tatt hamstringproblemene mine på alvor selv om de ømme sitteknutene har vært et helvete når jeg har sittet lenge foran pc-en - og de lengste Kondis-øktene overgår de lengste treningsøktene med glans....
Selv om Vintermaraton ga meg en nok en "all time low", fikk jeg i alle fall utbytte i form av gode treningsråd fra løper- og klassekollega Pål som har slitt med det samme i lengre tid. Konkret betyr det daglige øvelser for å styrke muskulaturen på baksiden, i tillegg til tøying og egenmassasje på rulle. Jeg skal også koste på meg en ny runde med trykkbølgebehandling av de betente senefestene - selv om jeg ikke får dekket en krone av den dyre behandlingen verken gjennom friidrettsforbundets eller skiforbundets forsikringsordning. Idrettens Skadetelefon godtar nemlig ikke trykkbølgebehandling - selv om både fysioterapeuten og kiropraktoren jeg har benyttet anbefaler det. Ren svindel spør du meg! Hvorfor må jeg betale forsikring når den ikke dekker en behandling som dyktige fagfolk anbefaler. På toppen av det hele er det ingen i Elverum som er godkjent, uansett behandling, så hvis jeg skal benytte meg av godkjente behandlere må jeg til Hamar.
Operasjon "Bakkerolfen back-on-track" betyr nok også at jeg må holde meg unna intervalløkter på beina til jeg er 100%, og at Stangehallen Runners må vente til over jul i alle fall. Skiformen er godt i rute og jeg har allerede begynt å glede meg til vinterens mange høydepunkter. Skøyting blir vinterens krydder som jeg vil strø godt utover sesongens trenings- og konkurransemeny. Jeg tror at skøytinga vil gi positive utslag både ift. staking og styrke av lår og sete. Hvis det går etter planen er det ikke bare hjertet som skal være på plass igjen om ikke så altfor lenge.
Den eneste grunnen til at jeg assosierte med tv-serien var "hjartet" som har opptatt meg litt mer enn enn vanlig det siste året. I overført betydning er det viktig å ha det på riktig plass, men jeg akter ikke å reflektere over mine empatiske evner - her prater vi fysiologi!
Jeg skrev innlegget "Med hjerte for løping" i vår om samme problematikk, og etter det skjedde det ikke så mye før i november. Kort oppsummert så ble det konstatert både forkalkninger og mulige innsnevringer i hjerte på en CT på Ullevål i november 2016 - mens en arbeids-EKG ved sjukehuset i Elverum i januar ikke kunne påvise noe. Jeg har imidlertid gått på blodfortynnende og kolesterolsenkende medikamenter siden jeg fikk det overraskende "julebudskapet" i fjor.
Etter den årlige "kjøtt- og fleskekontrollen" hos fastlegen min i høst har jeg gått over til et annet og mer effektivt kolesterolsenkende medikament. I tillegg ble ble jeg etter eget ønske henvist til såkalt koronar angiografi, dvs. hjertekateterisering, ved Feiringklinikken for å få en sikker status og eventuelt utføre nødvendige utblokkinger.
Klar for nye tider - med ny og smartere klokke! |
Bortsett fra litt kiling oppover høyre armen og i armhulen var inspeksjonen av min indre orden helt umerkelig. Legen konfererte med en kollega før dommen falt: Ingen videre behandling nødvendig. Riktignok var det første gang legen hadde sett den ekstra åren jeg har mellom høyre og venstre side, men dermed fikk jeg endelig bevist at "jeg er ikke som alle andre". Helt uten medisinsk betydning, men det må vel være bedre å ha en åre for mye enn en for lite... ?
Vegen tilbake til habile resultater fikk dermed en boost og jeg føler at jeg har fått "HJARTET PÅ RETTE STADEN " igjen. Mistanken om at det kunne være noe galt har ikke hindret meg direkte, men usikkerhet er aldri noen fordel å leve med. Nå har jeg eliminert nok en "missing link" og jeg kan sette inn støtet på noe som er reelt, nemlig hamstrings.
Siden det ikke har gitt meg smerter i aktivitet har jeg ikke tatt hamstringproblemene mine på alvor selv om de ømme sitteknutene har vært et helvete når jeg har sittet lenge foran pc-en - og de lengste Kondis-øktene overgår de lengste treningsøktene med glans....
Selv om Vintermaraton ga meg en nok en "all time low", fikk jeg i alle fall utbytte i form av gode treningsråd fra løper- og klassekollega Pål som har slitt med det samme i lengre tid. Konkret betyr det daglige øvelser for å styrke muskulaturen på baksiden, i tillegg til tøying og egenmassasje på rulle. Jeg skal også koste på meg en ny runde med trykkbølgebehandling av de betente senefestene - selv om jeg ikke får dekket en krone av den dyre behandlingen verken gjennom friidrettsforbundets eller skiforbundets forsikringsordning. Idrettens Skadetelefon godtar nemlig ikke trykkbølgebehandling - selv om både fysioterapeuten og kiropraktoren jeg har benyttet anbefaler det. Ren svindel spør du meg! Hvorfor må jeg betale forsikring når den ikke dekker en behandling som dyktige fagfolk anbefaler. På toppen av det hele er det ingen i Elverum som er godkjent, uansett behandling, så hvis jeg skal benytte meg av godkjente behandlere må jeg til Hamar.
Statisk hamstringøvelse er daglig prosedyre nå. |
Operasjon "Bakkerolfen back-on-track" betyr nok også at jeg må holde meg unna intervalløkter på beina til jeg er 100%, og at Stangehallen Runners må vente til over jul i alle fall. Skiformen er godt i rute og jeg har allerede begynt å glede meg til vinterens mange høydepunkter. Skøyting blir vinterens krydder som jeg vil strø godt utover sesongens trenings- og konkurransemeny. Jeg tror at skøytinga vil gi positive utslag både ift. staking og styrke av lår og sete. Hvis det går etter planen er det ikke bare hjertet som skal være på plass igjen om ikke så altfor lenge.
Hamstringskadenene hindrer meg ikke å hamstre skimil hver helg. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar