Motiverende monsterøkt i Monsterbakken

Rett før toppen og ferdig med økta!

Har det skjedd en gang, er det en happening, gjentar man det blir det en reprise og følger man det opp med en 3. gang kan man med rette snakke om en tradisjon. Intervaller i den såkalte Monsterbakken på Sjusjøen med Frode begynner å bli en god, og litt vond, sådan. 

Vi var vel begge litt overrasket over at det er tre år siden forrige "monsterøkt", og hele fem år siden første gang "Kondismannen lurte Sportsmanden" med på en litt mer krevende økt enn vi har tradisjon for både med joggesko og langrennsski på Sjusjøen.Vi har vel begge innsett at det går ikke fortere mer årene, og da er det lurt å sette seg mål for gjennomføringa i stedet for å jage tider bra tidligere økter. Fokuset var denne gang å komme seg løpende opp de 140 høydemeterne fordelt over 900 m seks ganger og så jevnt som mulig. Med 16 % gjennomsnittlig stigning og drøyt 20% i bratta nederst kan det være fristende nok. Dessuten fant jeg ut at med 6 oppturer ville det passere 1000 høydemeter, så det ble også en et slags resultatmål i konkurranse med oss selv.

Både Frode og jeg hadde en god del mil i beina, så det var enighet å holde igjen og bytte på oppgaven som  fartsholder for hver gang. Drøyt åtte minutter hvor det gjelder å finne en lett trippende rytme opp, men med litt lenger tid ned igjen gjør at mann kommer seg bra igjen til neste drag. Tidligere gjennomføringer har enten bestått av færre eller kombinasjon av hele og og halve monsterdrag, så vi gikk for en slags kvantitativ pers i alle fall.  

Utsikt fra startpunktet nede ved Birkebeinerløypa. 

Bred utsikt og brede smil etter fullført økt

For min del var fokuset i tillegg på å holde overkroppen oppreist i det bratteste partiet slik at jeg fikk brukt hele strekkapparatet. Jeg har registrert at mange løpere setter mølla på høye prosenter og løper lange og seige intervaller. En slags løpernes svar på syklistene styrketråkk, så dette er noe jeg har veldig godt av.

For ikke å gå på en syresmell fulgte jeg med på pulsen underveis i økta og hadde i utgangspunktet tenkt å holde meg i sone 4, men det viste seg umulig. Jeg var raskt opp i sone 5 allerede på første draget, men dette var dagen da det gikk an å ligge på over 90 %. Det har ofte stoppet seg selv da regelen heller er at jeg overvurderer overskuddet og beina ikke greier å gjennomføre slik hodet vil.

Med sesongens beste uke treningsuke så langt bak meg, var jeg jeg meget godt fornøyd med å holde både stilen og intensiteten helt til toppen for 6. gang etter over halvannen times kupert innsats. 12 sekunders forskjell på tida er godkjent, og Frode disponerte enda bedre og hadde fem helt jevne runder etter en roligere første runde med sekk. 

Med gode aktive pauser, perfect pacing og en god dagsform  ble det en av min beste trenings-opplevelser på lenge - og det med 17 timer trening i kroppen den siste uka. Sist vi hjelp hverandre til opplevelser av de sjeldne var i Tour of Mjøsa i fjor sommer. Kanskje blir det en ny opptur for begge langs Mesnaelva i år også!

Takk for baren og økta, Frode! Begge smakte! 

To på topp i dag!

Frode etter siste draget....

OBS! Beklager feil bilde.  HER er Frode etter siste draget. 😃