tirsdag 7. juli 2020

Gleden av å løpeglede andre



Fra avslutningen av Stjerncupen sammen
med superpositive Hanne som har vært med
på alle løpene i år. 

I år har omstendigheten gjort at mottoet "en får ikke mer moro enn den man lager sjøl" virkelig har kommet til til sin rett. Arrangører har ikke fått lov å legge til rette for at vi mosjonister kan komme til dekket bord. Spesielt vi som finner best motivasjon i å konkurrere, har blitt nødt til å finne alternativer måter å tilfredsstille vårt eget konkurranse-gén. Når denne selvtilfredsstillelsen også bidrar til å motivere andre, er det en vinn-vinn situasjon som overgår ens egne basale behov. Det er som kjent enn større glede å gi enn å få.....

For en som har jobbet hele sitt voksne liv med fysisk aktivitet blant ungdom, har det å motivere til livslang bevegelsesglede alltid stått sentralt - selv om midlene som er blitt brukt har endret seg ganske så radikalt i et 40 år langt perspektiv. Dette er imidlertid ikke et forsøk på å gjøre opp status etter halvannen svett mannsalder i kommunenes tjeneste, det får vente et par år til, men en skildring av gleden ved å se andre i bevegelse utover det helt obligatoriske. 

De siste par årene har fokuset mitt på å spre det aktive budskap blitt stadig sterkere, kanskje litt naturlig da egne ambisjoner ikke er riktig så viktig lenger. Riktignok har jeg gjennom mitt snart 20 år lange engasjement som frivillig medarbeider i Kondis forhåpentlig også bidratt til å få noen opp av sofaen og i gang med mer systematisk trening. Det er jo vanskelig å måle, men jeg har i alle fall utallige eksempler på at det ikke bare er enn viss profilert fetter som har tatt ut det lille ekstra pga. mine relativt hyppige deltakelser. Jeg har ganske mange eksempler på at jeg har blitt brukt som målestokk av såvel mosjonister på min egen alder som yngre (ski)løpere. Morsomme kommentarer som "når Bakkerolfen står med kamera i målområdet så vet du at det du ikke har vært noen stor dag i løypa" er bare ett eksempel på det.

Det aller mest tilfredsstillende er å møte igjen "gamle" elever som enten satset på andre arenaer eller ikke var så veldig motivert i årene på ungdomsskolen. Å møte igjen de samme menneskene på startstreken i voksenutgave 10, 20, ja kanskje 30 år senere  er for meg utrolig moro og i noen tilfeller direkte rørende - og det har blitt mange sånne øyeblikk etter hvert.... 

Et nostalgisk dykk blant ca. 70 000 lagrede bilder tatt som Kondis' utskremte siden 2001 viser en 15 år yngre utgave av årets vinner av Påskecupen, Magnus Torp Antonsen, foran nabo Øyvind Østbye i Elverumtrimmen 20. juni 2005. 

Denne våren og sommeren har det blitt mye "hjemmelaga moro", enkle arrangementer som jeg ved hjelp av noen noen kreative likesinnede har fått til med ganske enkle midler. Det begynte vel egentlig med at Team 55+ dro i gang "Julestaken" for et par år siden og fortsatte med Elverum Halvmaraton i fjor høst. I år har koronaen ført til at til og med tradisjonsrolfen har blitt kreativ og på grensen til impulsiv. Det siste har jeg vanligvis vært når jeg har fått tenkt meg nøye om.... 


Kondistrening i sommervarme  på Terningen i juni 2020.

Siste helga i juni gikk Stavåsen Halvmaraton av stabelen, også inspirert av teamkollegas Runes treningsrunde. Begge disse halvmaraton-løpene har blitt arrangert som sesongavslutninger for Kondistrening i Elverum som Marit og jeg dro i gang i fjor sommer og hadde hhv. 35 og 23 deltakere. Nå spør jeg meg selv hvorfor jeg ikke tok liknende initiativ tidligere, og jeg har vel kommet fram til den anerkjennelse at det delvis har vært et kapasitetsspørsmål men i like stor grad manglende tro på at det var liv laga i et lokalt løpermiljø som jeg har oppfattet som relativt lite.

Oppmerking av halvmaraton-løypa i min egen hage i sommer - Stavåsen. 

Aller mest positivt overrasket må jeg si at jeg har blitt over populariteten til "koronacupene" våre. I løpet av tre måneder har det blitt åtte løp med over 500 Strava-starter. Det er riktig nok mange av de samme som har deltatt hver enste uke, men å få med 65 hver eneste uke til å teste seg med joggesko er jeg ganske så stolt over faktisk. Og jeg som ikke har hatt tro på noe løpermiljø i Elverum!

Den gode deltakelsen er egentlig bare halve moroa. Alle positive tilbakemeldinger på arrangementene jeg er medskyldig til er en real energiboost for en som lever for (ikke av) å få folk i alle aldre til å være mer aktive utendørs. Med så mange nye og blide ansikter ute i skog og mark har denne krisen absolutt også sine positive sider, tenker jeg.

Pila peker oppover for løping i Elverum for tida....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar