Cannicross eller candyfloss?

Hvor skal vi hen nå da, tro?
(Foto: Viggo Jørgensen)

Da har jeg fått testet snøreløping med hund eller canicross (terrengløping med hund), som er den internasjonale betegnelsen. Det jeg og Maze med var en ganske søt og mjuk utgave - mer som candyfloss....

Tull til side! Jeg tenkte i mitt stille sinn at å løpe litt over 2 km med hund er jo ingen sak, og trodde seriøst at her skulle Maze og jeg bite brukbart fra oss. Det viste seg raskt at vi har mye å lære begge to. Nå var det jo bare for moro skyld siden jeg har hatt en god del løpeturer sammen med den unge damen.

Det spiller imidlertid ingen rolle om det er to- eller firbeinte - man blir god på det man øver på. Både på ski- og løpeturer er hun den perfekte treningspartner. Fullt fokusert og kjempeflink til å løpe i mitt tempo - om det går i 50 km nedover på ski eller i 10 km/t på rolig langtur. Hun trekker gjerne litt i starten, men siden jeg av mange gode grunner ikke starter joggeturer med full sprint, skjønner hun fort at det ikke er noen vits. 

5-4-3-2-1-kjør! (Foto: Hanne Sigstad)

Jeg syntes i utgangspunktet at distansen på KM som var latterlig kort, og tullet med at det måtte ha vært skrivefeil - 2,5 mil i stedet for 2,5 km... Nå skjønner jeg at forskjellen på canicross og det jeg forbandt med hundekjøring (med slede), er omtrent like stor som forskjellen på maraton- og mellomdistanseløp. Selv om jeg og Maze brukte et minutt mindre enn hva jeg ville ha gjort alene, fikk jeg bakoversveis over hvor mye hundene greier å trekke en som løper bak. 

En må være en relativt god løper for å løpe den runden med to bratte kneiker under 8 minutter. Her brukte de beste 6 minutter og "alle" under 8 minutter - altså holdt de en fart på nesten 20 km/t. Fin pacing som syklister trener bak biler for en med slowmotion-frekvens, tenkte jeg. Jeg vet ikke åssen det hadde gått bak en blodtrimma hund med gassen i bånn hele vegen, men jeg merka godt forskjellen når motoren min kobla seg inn da en ekvipasje passerte oss rett før mål. Det var ikke kreftene det stod på akkurat da i alle fall. 

Full fart over mål på hjul med en på hjul.
(Foto: Hanne Sigstad)

Hvis overgangen for meg var som fra maraton til sprint, så var den nok enda større for Maze. Hun trener rallylydighet (ikke med meg, nei...) og hevder seg meget bra. Jeg tror derfor sammenlikningen med hestesport er en slående lik parallell. Lørdagens høyst midlertidige overgang til en annen øvelse blir som en hest skal konvertere fra dressur til trav. Det ville vel endt med urent trav? 

Flink Maze - nå blir det godbit! (Foto: Hanne Sigstrad)

Jeg synes vi greide oss bra tross alt jeg, Maze. Moro å holde overfart over en distanse for meg i alle fall, litt som å løpe dragene slakt nedover skulle jeg tro. Kanskje var det et lite bidrag til å høyne marsjfarten på han med to bein. Hu med fire bein har mye mer å bidra med hvis vi bare øver på det, men da må det mer enn bare googling til...

Premiehund i feil øvelse med buff og nam-nam.