Fra starten for 5 km i Fredrikstadløpet. |
I ettertid er jeg litt misunnelig på Troll-løperne som fikk medvind og strålende forhold siden muligheten for en løypepers hadde vært innen rekkevidde, men man kan som kjent ikke få både i pose og sekk…
Nå det er sagt ble det en fin weekend i Fredrikstad med både sportslig og sosialt utbytte – selv om det ikke var spesielt vårlig. Likevel ble det årets første økt i shorts og t-skjorte, og beina holdt fint det uvante underlaget til tross.
Margrethe i gang på sin 5 km. |
Oppvarmingen ble gjort sammen med Henning som likeså godt satte pers i sesongåpningen med 1.16. 36. Sterkt i den vinden så tidlig, og ryktene om at den blide LIF-løperen skulle trappe litt ned tror jeg ikke noe på…
Med tre runder (nesten) like runder, bestemte jeg meg for å sjekke rundetidene ved 7 og 14 km skiltet for å motivere meg selv til å holde koken. Det manglet ikke på gamle kjente og jevnaldrende løperkompiser som jeg har mange minner om jevnbyrdige oppgjør med fra tidligere. Pål, Hemning, Steinar og Dorte var alle på plass i flokken rundt meg – enn så lenge. Huet ville gjerne, men nå visste jeg jo at her var det ingen vits å yppe seg fra start. Alle de nevnte forsvant sakte men likevel sikkert, og jeg hadde min egen lille gruppe med bl.a. Michael som jeg kjente igjen fra Kongsvinger Maraton.
Første 7 km-runde gikk overraskende greit på ca. 32.30, men ut på andre runde ble det brått så tungt at jeg ikke våget å følge gruppa. Dermed havnet jeg typisk nok alene i motvinden på andre runde. Jeg så (heldigvis) feil på klokka og trodde til min store overraskelse at jeg hadde tilnærmet samme rundetid på midtrunden. Faktum var at jeg hadde gått opp et minutt, men det fant jeg først ut etter løpet.
I lav høyde over asfalten i Gammelbyen (Foto: Bjørn Johannesen/Kondis) |
Jeg holdt i alle fall skjema for inntak av mine tre géler på 5, 10 og 15 km, og da det kom opp en liten gruppe bla. med tidenes beste 78- åring (!) på halvmaraton, Henrik Lund Raagaard, våknet jeg til liv igjen. Fredrikstad-karen satte for øvrig norsk klasserekord i 75-79-årsklassen med 1:38:41 på Jessheim i november, og var nok spent på hvor det ble av hans argeste konkurrent, Ole Peter, som han stadig kikket seg bakover etter. Jeg kunne berolige han med at det nok tar litt tid før min gode løperkompis er tilbake på normalt nivå etter diverse skader og sjukdom det siste året.
Målfoto med en sprek 78-åring i hæla. (Foto: EQ Timing) |
Det kan kanskje virke demotiverende å bli utfordret og av og til slått av
løpere som er både 10 og 15 år eldre, men for meg virker det derimot
stimulerende i den daglige treninga å se at det faktisk er mulig å holde et så høyt nivå i mange år.
På sisterunden skjønte jeg at beina ville tåle asfalten etter tilnærmet fire
måneders fravær, og jeg kunne godt hjulpet av min 16 år eldre utfordrer øke farten
igjen til under 4.40 pr. km i snitt. Dermed greide jeg målet om
sub 1.40 med 13 sekunders margin. Ikke ren plankekjøring, men jeg fikk da bruk for fargestiftene under Fredrikstadturen som ble gjort med blanke ark....
Utsikt over målområdet fra Kongsten fort. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar