10 000 meteren på Børstad var vårens aller seigeste løp. (Foto: Finn Ansgar Haneberg) |
Jeg hadde en klar ambisjon om å ikke bli for het på grøten og unngå å konkurrere meg i hjel denne våren. Det lyktes nok ikke helt denne gangen heller, gitt. Jeg føler meg egentlig litt som en deltaker i Luksusfellen på TV som ikke har oversikt over hvor pengene blir av. Forskjellen er at det ikke er pengene som går over styr, men hyppigheten av konkurranser og andre fysiske sprell. Følelsen jeg har hatt i vår - før jeg sjekket konkurransestatistikken - var at nå har jeg da holdt meg i skinnet. Fasiten er at det ble 7 konkurranser på 10 uker i vår også - akkurat som i fjor før jeg gikk i koronadvale for resten av året.
BDO-mila på Hamar var mitt første av 5 milløp i vår (Foto: Thomas Pedersen) |
To halvmaraton og fem milløp tærer nok litt for mye på overskuddet siden jeg jo aldri greier å holde igjen når startnummeret først har kommet på. Det må jo tas med i bildet at jeg har to kvalitetsøkter i uka i tillegg, Kondistreninga med intervaller på torsdager og gjerne et forsøk i vår egen Kondiskarusell. Det kan godt kalles ris til egen bak - selv om jeg ikke har lagt maksimalt i de korte Strava-løpene.
Jeg slet også med varmen i Portugal i pinsen. |
Det er vel ikke noen overdrivelse å si at det har vært en heit forsommer også værmessig, noe som erfaringsmessig passer meg dårlig rent fysisk. Som jeg unnskyldte meg etter Birkebeinerløpet, går pulsen i været og farten tilsvarende ned når det blir litt varmt. Både BDO-mila på Hamar, 10 000 m i Hamarkarusellen og nå sist Risberget Rundt gikk i over 20 grader. Spesielt på de 25 rundene på Børstad 20. juni skjønner jeg ikke at det kunne være noe annen grunn til jeg hadde lavere snitt-fart (4.46 min/km) enn på den over doble distansen på Grue Halvmaraton (4.43 mn/km) på nullføre.
Det positive med den nedturen var at jeg tok til vettet å droppet HHT Ultra på 60 km som jeg var innstilt på prøve meg på tre dager senere. Det ble litt meningsløst å øve meg på å løpe sakte, for det hadde jeg allerede bevist at jeg kan....
Når status er gjort opp for nok en litt vårsesong under pari, må jeg skynde meg å legge til at jeg ikke har noe som helst skavanker og absolutt ingen ting å skylde på lenger. Til og med hamstringsplagene som har vært der mer eller mindre i fem år, er rett og slett borte. Det er svært gledelig, og noe jeg kan takke osteopat Marius for.
Han overbeviste meg om at det ikke var styrke eller tøying på baksiden som manglet, men for stramme hofteleddsbøyere og dårlig bevegelighet i hoftepartiet. Det siste har jeg nok en del å hente på fortsatt, men jeg har konsekvent avsluttet dagen med 2-3 minutters tøying på framsiden av lårene. Etter noen ukers innsats så kjenner jeg det verken under eller etter løping. Selv ved fulle arbeidsdager på Kondis-hjemmekontoret har jeg ikke merket noe ømhet, og det kunne til tider være så ille at jeg måtte stå å jobbe...
Lett å bli litt ivrig når en har så godt selskap på intervalløktene... |
Over tid vil jo det føre til at en bryter ned i stedet for å bygge opp kapasiteten. Jeg er jo overbevist om at jeg har blitt mye snillere med meg selv på trening, men i forhold til det kroppen kan absorbere kan det rett og slett vare stikk motsatt. Altså blir det for ofte belastende økter. Derfor skal i alle fall ikke juli overlesses av hardtrening. Det blir nok bra med timer med variasjon, men uten verken konkurranser eller felles intervalløkter blir det lettere å trene bærekraftig som det så populært kalles. Neste pekepinn på min bærekraft kommer nok på Kongsvinger om fire uker. God sommer!
Risberget Rundt avsluttet vårsesongen 8. juli. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar