Helt i hundre i Kongsvinger Maraton

Run with  a smile! (Foto: Janne Slorafoss)

Da er høstsesongen med startnummer i gang etter en meget god juli treningsmessig. Som vanlig var det Kongsvinger Maraton som var først ut på denne siden av sommeren - og det er ingen overdrivelse at jeg var helt i hundre etter min 10. halvmaraton i den samme løypa.

Juli ble en god måned med over 400 km på beina med mange lange turer over tre timer. Jeg har faktisk logget like mange timer, og en tredel av kilometerne, gående ved hjelp av mange lange Stolpejakt-turer med fruen. Med to reale bakkeøkter også følte jeg egentlig at grunnlaget for å ta en hel en på Kongsvinger var til stede. Med tanke på den videre treninga første del av høstsesongen valgte jeg likevel å løpe halv. Det er jo lenge til Valencia Marathon som blir årets store mål. 

Jeg var ikke klar over det før etter løpet på Kongsvinger, men jeg har faktisk nettopp rundet 100 halvmaraton. Det er litt avhengig av hva man teller med, men med Kondis sine regler for hva som kan godkjennes så kan løp over 20 km (f. eks. Birkebeinerløpet) telle med. Det ble også åpnet opp for at  virtuelle løp kunne telle med i 2020 og 21, men de har jeg valgt å ikke ta med.

Selv om det ikke var akkurat løp nr. 100 på Kongsvinger på lørdag, så var jeg likevel i hundre etter gjennomføringen. Jeg har etter fintelling kommet til at det nok var nr. 101, med det er slett ikke hundre og ett ute for denne evige tidsoptimisten. Selv om tiden ikke skremmer noen under 70, så er det er lenge siden jeg har følt en sånn flyt. Jeg glemmer kanskje fort, men da er det jo fint for en tall-freak å ha statistikk å ty til slik at alt ikke bare er synsing. Som jeg ofte har sagt de siste årene så føler jeg at jeg løper bra - helt til jeg sjekker klokka. Derfor må ting dokumenteres objektivt, og da er det ekstra tilfredsstillende når hodet, beina og klokka er mer enige enn på lenge. 

Magnus  hadde også en svært god dag på Vinger og
kunne motta gratulasjoner fra selveste Johannes.

Etter gyldig korona-forfall i fjor var dette min Kongsvinger Maraton nr. 24. Bare i Birkebeinerløpet har jeg flere. Dette var  som sagt min 10. på halv, og den tredje de siste fire årene. Jeg har nå løpt den 21,1 km krevende runden med 300 høydemeter 36 ganger, så jeg vil påstå at jeg kan løypa og har et godt sammenlikningsgrunnlag. Det er jo viktigst å sammenlikne med seg selv...

Jeg var glad for at det var meldt regn og moderat norsk temperatur på ca. 15 grader på lørdag. Jeg visste det ville bli sleipt et par km i starten, men ellers var underlaget helt uproblematisk. Jeg åpnet litt forsiktig, og til min overraskelse gikk klatringa opp til skihytta halvveis uten at pulsen gikk i taket og beina ble stive. Det kan jeg nok takke noen reale motbakkeøkter på Sjusjøen for. Uten stive lår på toppen gikk det stadig bedre på den klart lettere andre halvdelen, og på km nr. 19 og 20 var det bare å slippe på nedover ned mot 4- blank fart. Klokka meldte om at den beste kilometeren gikk på 3:55, og på det mjuke graset var det fortsatt saft igjen til en spurt. Jeg løp helt på følelsen denne gangen og sjekket ikke klokka før jeg var i mål. Da den stoppet på 1.41.58 etter at det var bra med krefter igjen til en spurt på stadion, kunne jeg svært tilfreds registrere sju minutter raskere enn forrige gang i 2021. Faktisk så må jeg tilbake til 2012 for å finne en bedre "rundetid" på Sæter. 

Ikke helt i helt i hundre ved målgang - men 100% fornøyd!
(Foto: Janne Slorafoss)

Jeg har alltid regnet ca. 5 minutter ekstra på halv og 10 minutter på hel på Kongsvinger kontra en flat løype. Dermed har jeg et realistisk mål om 1.35 på halv om en måneds tid enten i Drammen eller Oslo før maraton-regimet starter medio september. 

PS! Som den faste Bakkerolfen-leser har skjønt for lengst, så har jeg stor glede av statistikkene mine. Når jeg kontollsjekka  halvmaratonlista mi fant jeg ut at jeg burde ha løpt 6 minutter svakere (!) og kommet inn på 1.48!  

Inspirert av min gode maraton-samler-kollega, Torodd, fant jeg jo ut at at 1.48 er det eneste minuttet mellom 1.20 og 1.50 som jeg ikke har løpt på ennå. Det toget er ikke godt ennå da, så jeg tipper jeg skal greie å fylle opp til 2 timer også etter hvert. 

Det er verre med maratonstatistikken hvor det er noen hull fra 2.57 og oppover langt ned på 3-tallet med 3.13, 3.19 og 3.20 som de verste hullene og tette. Men der fikk jeg litt ekstra motivasjon i maratontreninga utover senhøsten. 

Klassevinner Andreas er i annen divisjon, men 2. plass er aldri den første taper for meg. (Foto: Janne Slorafoss).

For helt spesielt interessert - her er mine godkjente halvmaratonløp i kronologisk rekkefølge: