Vinteren ble for kort!

Skiformen kom sent - men godt! Det er ikke overraskende hoved-konklusjonen etter at jeg i likhet med "de store gutta" har evaluert vinterens resultater.  Konkurranse-sesongen varte i vinter i 10 uker og inneholdt ikke mindre enn 14 skirenn, 11 i klassisk og 3 i fri teknikk (inkludert 3 korte klubbrenn).  Her er oversikten over mine turrenn i 2010:

Dato    Teknikk         Konkurranse         Km     Tid         Plass
06.02    Ski-klassisk    Stenfjellrunden         42,5     2:32:55     251
13.02    Ski-klassisk    Berserennet             40,0     2:08:05       37
20.02    Ski-klassisk    Trysil Skimaraton     30,0     1:52:43       73
06.03    Ski-klassisk    Moraløpet               27,0     1:32:01       27
14.03    Ski-klassisk    Halvbirken               28,0     1:25:05       34
20.03    Ski-klassisk    Birkebeinerrennet     54,0     3:21:17   1273
28.03    Ski-klassisk    Munksjørennet         10,0     0:27:34        6
30.03    Ski-klassisk    Narkuten                 20,0      1:00:07        4
01.04    Ski-fri teknikk Egebergrennet         20,0      0:57:37      34
10.04    Ski-klassisk    Troll Ski Marathon   95,0     5:23:01     118
18.04    Ski-fri teknikk Budorrennet-fristil    13,0     0:33:20       11

Jeg har spesielt sammenliknet sju av dissse rennene som jeg også gjennomførte i 2009 for å se i hvor stor grad tider, plasseringer osv. ble påvirket av mitt kjedelige armbrudd den siste helga i november. Det gjelder Stenfjellrunden, Trysil Skimaraton, Moraløpet. Birkebeinerrennet, Munksjørennet, Narkuten og Egebergrennet.

Bildet: Bakkerolfen ser stadig framover mot nye utfordringer! Her under Halvbirken som ikke ble et løp det er verdt å snu seg og se tilbake på.

De fire første gikk jeg relativt sett bedre i 2009, Munksjørennet var status quo, mens jeg presterte bedre i år i de to siste påskerennene. Positiv utviklig på tampen altså, så det er nesten harmelig å pakke bort skiene nå. Form er som kjent ferskvare og må nytes før den går ut på dato! Skarverennet kolliderer jo med Sentrumsløpet igjen i år, og er derfor uaktuelt. Det ville ellers vært en pefekt avslutning, spesielt for meg i år siden jeg kom så sent i gang. Dessuten er det en dessert som jeg ikke har fått smake på ennå.

Tar jeg med meget positive opplevelser i de to store utfordringene, Birkebeinerrrennet og Troll Ski Marathon, ble vinteren ikke så "høggandes gælen" som det lå an til  for en emarmet skiløper ved juletider likevel. Grunnlaget for løpesesongen er utmerket og jeg har som vanlig ikke tenkt å "hvile på lauvbærene". Målsetninger på den fronten skal jeg imidlertid komme grundig tilbake til i et annet innlegg her på bloggen. Det skorter i alle fall ikke på motivasjonen for Ole Brumme-rolfen!

Den største skuffelsen i vinter, bortsett fra selve skaden da, var at Masters World Cup (Veteran-VM på ski) glapp for meg da det ble arrangert så lett tilgjengelig i Falun - samtidig som jeg hadde vinterfeire. Det kommer nok ingen liknende mulighet på noen år nå, så da får en vel lete etter andre gulrøtter så lenge? En har jeg allerde funnet: Comeback i Vasaloppet i 2011 - ti år etter at jeg på fleip ga meg for ikke å ødelegge statistikken min etter tre strake deltakelser i 1999, 2000 og 2001. Jeg gikk nemlig en halv time raskere for hvert år med 5.04.13 som pers. Det spørs vel ikke om det må bli føre ála årets Troll Ski Marathon hvis jeg skal fortsette der jeg slapp i Mora som 40-åring?

Skiformen var ikke på gang før under Narkuten på hjemmelige trakter i slutten av mars i år.I bakgrunnen kan forresten Bakkfjellet beskues, hvor jeg virkelige var på hjemmebane under multeplukkinga i oppveksten.