Skjærtorsdag var det fristil og Egebergrennet på Tolga som gjaldt. Dårlig vær oppe på fjellet førte til at en mye "snillere" reserve-trasé måtte benyttes. Bløt nysnø ble avløst av regn før vi kom til mål. Jammen glad jeg slapp å tenke på feste denne gangen! De tre konkurransene på fem dager har bekreftet at jeg er på stigende formkurs, med den siste som et klart høydepunkt.
Etter en sedvanlig "slow start" jobbet jeg meg framover i feltet i en lang, slak stigning halvveis. Jeg følte meg så fin at jeg ønsket at det hadde vært den orginale løypa vi skulle ha gått denne dagen. Den har nemlig en monsterbakke som stiger 400 m på 4 km og setter helt andre krav til styrke og motor.
De 7 siste km er stort sett bare nedover, og med såpass mye nysnø var det klart bedre gli i sporet som var laget til for de mange hundre trimmerne som går turen fra Hodalen i klassisk stil. Det ble derfor en god del staking i sporet i stedet for ren skøyting, og denne gangen var i alle fall ikke gliden dårligere enn de jeg fightet med underveis. Herlig følelse for en gangs skyld!
Skøyterolfen i typisk padlestil i den aller siste motbakken. Foto: Rune Bakken
Resultatet ble 57.37 på snaut 20 km, og 2. plass i klassen og også totalt i årets langdistansecup. 9 minutter bak totalvinneren er også godkjent, og det beste løpet jag har gjort i dette selskapet som er mye tøffere enn i de klassiske turrennene. Det er nemlig i de yngste klassene deltakelsen er størst. I tillegg er det ofte god deltakelse fra Tøndelag på Tolga, så også i år.
At det ble en solid revansje på fetteren etter tirsdagens prestisjetap i Narkuten, forsterket følelsen av at løpet mitt var bra. Nesten fem minutter foran Jan Erik tar jeg som et kvalitetstegn. Den karen er også i bra form om dagen. Foto: Rune Bakken
Mitt første renn i fristil i vinter ga mersmak. For å unnggå at det også blir det siste, blir jeg nok nødt å drøye skisesongen til 14 dager over påske? Søndag 18. april er det nemlig sesongavslutning på Budor - i fristil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar