Bob-bob på Budor

Turrennsesongen kom i gang ei drøy uke senere enn planlagt i år. Det er imidlertid en hel måned tidligere enn i fjor da sesongendebuten måtte vente til i Stenfjellrunden i februar.

Budorrrennet på søndag føltes helt greit som en første gjennomkjøring. Jeg var brukbart tilfreds med selve gjennomføringen, men det var før jeg hadde studert resultatene. Jeg er aldri helt på hugget så tidlig, og det må jeg nok innrømme gjelder for denne sesongen også. Det er forstatt for mye fiskeboller (uten kraft) der det skulle vært triceps. Slakk staking altså, men ellers var det ingen spesielle problemer. 46 km på over tre timer skulle tyde på at det er at av de aller tyngste skirennene jeg gått. Det føltes ikke så gæli, men løpstid og avstand fram til de beste er mer objektive kriterier i så måte.

Jeg har ikke så veldig mye å bortforklare det med heller. Jeg hadde fullt brukbare ski som verken var merkbart bedre eller dårligere enn de jeg gikk sammen med. Pulskurven forteller at jeg nok var litt ivrig på den første mila opp til Målifjellet, men det er også i slake moter jeg har min force som jeg må passe på å bruke. Det var imidlertid vinterens klart lengste skitur, og det var vel ikke mer å vente enn at det ble lite kraft igjen siden det også var litt tyngre staking enn på normalføre.

I snøvær opp til Målia etter 3 mils gåing. Foto: Ronny Bohrmann.
        

 Tida 3.01,27 ga bare 13. plass av 36 løpere i debuten i klasse M 51-55, nesten en halv time (!) etter klassevinneren Trond Olav Berg fra Rustad. Totalt kom jeg i mål som nr. 125 av de 325 som fullførte, og det er også uvanlig langt nedi sekken.

Impnerende Budorrenn av Trond Olav Berg som også har rundet 50 år!
Foto: Ronny Bohrmann

Siden det ikke var aktuelt med deltakelse i Snøkuten på tirsdag, klinte jeg til med vinternes første klubbrenn i Standbygda på mandag. (Leggen min tåler fortsatt ikke løping.) Det ble to runder á 1,5 km med brukbart trøkk på 10.13. Dagens beste tid, men det sier ikke så mye siden det ikke er så mange voksne med her. Jeg følte jeg fikk blåst ut bra og at det gjorde bare godt for systemet. Etter enda to gode skiøkter under flotte forhold denne uka er jeg klar for neste turrenn allerde på søndag. Røsjørennet i Trysil er bare halve distansen ift. Budorrennet så her er det håp om at kraften til fiskebollene holder seg bedre og ikke surner før jeg er tilbake i Jordet...

Reportasje fra Budorrennet på kondis.no

Løpslogg