Rare greier!

Eller mer presist: Rare LEGGER! In english: RARE LEGS!  :-)) Eller kanskje de siste to ukers erfaringer med mine undersåtter ikke er så sjeldne likevel?

Dette innlegget handler altså om leggene mine som jeg ikke blir helt klok på. Med drøye to ukers konkurransepause, har fokuset vært på kvalitetstrening fram mot sist helgs 10 km på Kongsvinger og vårsesongens hovedmål, 21 km i Femundløpet. Intervaller kan jo ta på muskulatur og sener og det var ingen stor bombe at jeg kjente det litt i leggene etter pinsehelgas 8 x 1000 m på asfalten. Jeg bestemte meg derfor å kjøre langturen dagen derpå på sykkel i stedet for på beina. Resultatet av pinsens fysiske utskeielser ble helt utslitte legger. Det passet veldig bra at det ikke var Elverumstrim på mandag (2. pinsedag), og at det ikke ble noe av den planlagte fotballkampen mot 9. klassingene på onsdag. På tre dager torde jeg bare å kjøre min faste sirkeltrening samt en en-times spasertur - som var like tung som den siste timen i et maratonløp! Jeg fikk bange anelser foran den kommende konkurranseperioden som etter planen skulle innledes med Stavåsbratta Opp torsdag, fulgt av Sentrumsgateløpet på lørdag, Elverumstrimmen på mandag og "eksamen" i Femundsmarka kommende lørdag. Fem konkurranser på ti dager med såre legger?
      

Rare legger?

   
Så rare legger og så lite løping i forkant rimte ikke. Det ble en del spekulasjoner om hva jeg hadde gjort som utløste "krisen". Første teori var at jeg hadde tråkket for hardt og langt på sykkelturen (47 km på flat asfalt på 1 time og 50 minutter). Riktig nok var det årets lengste sykkeltur, men med ukentlige bakkeøkter fram til Merrell Challenge virket det merkelig selv om en del kollegaer presiserte at det må tråkkes rolig og lett på restitusjons-trilleturene.

Tirsdag denne uka hadde jeg årets andre rulleskitur - og det løste gåten momentant. En knapp times pigging ga noe av de samme følelsene i leggene som i pinsen - i light-versjon. Først da skjønte jeg at det var rulleskiene som hadde skylda for de ubrukelige leggene. Fredag før pinsen hadde jeg nemlig årets aller første, lette staketur på to mil. Når jeg setter det i sammenheng med akillesproblemene rett i etterkant av Vasaloppet, er jeg sikker i min sak: Jeg får dødsslitne legger av å stå og stake - uten å røre på beina! Forstå det den som kan, men det må rett og slett være den statiske belastningen som blir for tøff.
 

At Marius slår meg på beina har jeg forlengst forsonet meg med, men Johanne (14) imponerte med  bokstavelig talt å gå fra meg i Bratta.
Løpslogg: STAVÅSBRATTA OPP

 
Løping derimot har kurrert leggene. De tre første løpene er gjennomført som planlagt, selv om det første resulterte i pers feil vei i Stavåsbratta Opp. Beina trengte naturlig nok en gjennomkjøring etter ti dagers dvale. Dagen etter ble det en mil på asfalt som gjennomløping av løypa på Kongsvinger. Sentrumsgateløpet ble en fin opplevelse med 38.40 og noen sekunder forbedring fra i fjor i den kontrollmålte 10 kilometeren. Hadde jeg ikke vært så usikker fra start pga. "fustrerte legger", kunne jeg faktisk vært med i teten som kom inn bare drøye minuttet foran meg.  Søndag ble det en fin 16 km lang tur sammen med Bjørg i det flotte terrenget rundt golfbanen på Liermoen, og mandag gikk Elverumstrimmen lekende lett i terskelfart rett bak års-persen. Rare greier - og ikke rart jeg gleder meg til Femundløpet på lørdag!
          

Lørdag ble jeg fraløpt av ei jente for andre gang på to dager, men ser ingen grunn til å deppe når det er snakk om så spreke jenter som Johanne og Monika som her har fått sin pemie på Kongsvinger.
     
  Løpslogg: SENTRUMSGATELØPET

Løpslogg: ELVERUMSTRIMMEN