Ei hvit stripe midt utpå myra utgjorde startflata for nesten 300 løpere i Øksendalen.
Nok en gang ble denne stakemarathonen vunnet på skøyteski. Morten Eide Pedersen brukte i underkant av 3.10 på de vel 68 km det viste seg å være i år. Altså nesten like raskt som de to foregående årene da Håvard Hansen staket 95 km fra Venabu på rett i underkant av fire timer. Det var selvsagt synd vi ikke fikk oppleve den fine "prologen" opp på snaufjellet fra Venabygdsfjellet, men ikke veldig vanskelig å skjønne arrangørens beslutning om å kutte ned på hoveddistansen.
Det var nesten 300 som stor oppstilt på den smale startflata som ble til to spor på en skogsbilveg innover i Øksendalen. Ikke noe problem slik jeg så det fra min startposisjon (altfor) langt framme i "toget". Utolig så kjapppe mange er, tenkte jeg i mitt meget stille sinn der jeg ble pigget ifra på blankisen. Turmodus var slått på, og oppvarmingsmodus var slått av, så da ble det ingen rakettstart denne gangen heller.
Skiene var skummelt glatte, men jeg som "safet" med to lag VR50 på toppen av de anbefalte VR45, regnet med sikkerthet med at jeg kom til å ta igjen det tapte i de tre stigningene opp mot 1000 moh. Det stemte ikke denne gangen heller. Jeg hadde egentlig bare tilstrekkelig feste i skyggen i småskogen rett før Liesætra etter 45 km. Smøring skjønner alle mine blogglesere at jeg ikke skjønner meg på, og jeg ble ikke mye klokere denne gangen heller. Andre påstod nemlig de hadde feste med kaldere smøring, men for min del ville det helt klart vært nødvendig med isklister toppet med voks. Nå får en aldri svar på hvor mye en tapere - eller vinner på glatte ski, da det i stor grad avhenger av stakekapasiteten. Den er riktig nok bedre enn noen gang, men jeg "får det" ofte nederst i ryggen særlig i starten hvis det ikke blir anledning til å varriere med diagonal eller dobbelttak med fraspark.
Troll-trio i blåe trikoter: Rune, Olaf Johan og ego.
De flotte forholdene mot mål stod i sterk kontrast til der vi startet.
Enden på den absolutt trivelige Troll-visa skrevet i 2012, ble at jeg fortsatte forbi smøreservicen på Liesætra i forvissning om at skiene ville sitte bedre i tørrere snø på de siste 20 km. Feilvurdering igjen! Da jeg hadde funnet ut det, var jeg jo oppe ved Pellestova og trodde ikke jeg ville tjene noe på å legge på noe som bare kanskje ville sitte. Jeg hadde jo også testet staking over de tre knausene fra Nordseter til Sjusjøen akkurat en uke i forveien, så jeg lot det stå til. At jeg dro kjensel på stilen til Rune der framme, hjalp jo også på motivasjonen. Vi hadde begge fire timer som realistisk tidsmål før start.
Etter at jeg passerte Rune og deretter forsøkte å "flyge" fiskebein over de to siste kneikene, skjønte jeg på klokka at jeg ville greie tidsmålet på fire timer. Med 3.58.46 kom jeg i mål som 93. mann og fikk 7. plassen i klasse M51-55 år. Rune måtte se 4-tallet med fattige 7 sekunders margin, mens Olaf Johan gjorde et nytt bra stakerenn og var nesten ti minutter før meg i mål. Dermed ble det både plasspremie og femårspremie på meg etter middagen på Sjusjøen Høyfjellshotell, og jeg kan nå drikke konjakk og/eller whisky med begge hendene av glass med Troll-inskripsjon.
Min femte, flotte Troll-tur er tilbakelagt og samtidig er snipp, snapp, snute sagt for skisesongen 2011-12. Jeg tror ikke det blir et skarve skirenn til i år heller, dessverre. Dårlig planlegging får ta skylda, for etter søndagens to timers skøytetur på tørr nysnø på Sjusjøen har jeg rett og slett ikke lyst til å sette vekk skiene når vinteren (!?) er på sitt beste...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar