Med unormalt få konkurranser på programmet det siste halvåret har jeg satt satt ekstra stor pris på de sosiale treningsøktene i høst. Det merkes godt over tid at konkurranser ikke bare tilfredsstiller konkurranseinstinktet, men også det sosiale behovet. Det har vært ekstra godt å få trene hyppig sammen med andre i denne perioden.
Foruten treningssamlinger på Sjusjøen, har jeg også møtt opp på de felles langturene Trond Martin og Strandbygda IL har tatt initiativet til her i Elverum. Det ble en del rulleskiøkter på meg i første del av sommeren, og etter mange helger hjemmefra fikk jeg nå med meg min første langtur på beina i Stavåsen. Det var faktisk den tredje søndagen på rad med en sosial langtur, og denne gangen litt lenger enn de to første. Med drøye to og en halv time begynner det å nærme seg "det normale for årstiden" som meteorologene ville sagt.
Apropos, trappetrening og sosial trening: Trappa i Ydalir må vel snart være Elverums hotteste treningssenter? Hver gang jeg har vært der selv eller har fartet forbi på Trysilveien, er det en eller gjerne flere (jenter) i lag som spretter opp de 115 trinnene. Kult!
Intensiv løping velger jeg fortsatt å unngå, selv om jeg verker etter å løpe "fort". Jeg måtte imidlertid prøve et drag på akkurat 1 km på på de mjuke stiene på Løvbergsmoen i forrige uke. Jeg syntes jeg løp "styggfort" - helt til jeg sjekket klokka som sa 4.30 fart. Kvalitetstrening blir nok fortsatt i form av rulleski, elghufs og ellipsemaskin som jeg har testet ut med positive erfaringer så langt. Om 14 dager håper jeg også å få sesongens første skihelg, og dermed er moroa i gang. Joda, Bakkerolfen ser absolutt lyst på tilværelsen i høstmørket - i motsetning til på lyseste sommeren i år hvor det var bekmørkt i stund!
Foruten treningssamlinger på Sjusjøen, har jeg også møtt opp på de felles langturene Trond Martin og Strandbygda IL har tatt initiativet til her i Elverum. Det ble en del rulleskiøkter på meg i første del av sommeren, og etter mange helger hjemmefra fikk jeg nå med meg min første langtur på beina i Stavåsen. Det var faktisk den tredje søndagen på rad med en sosial langtur, og denne gangen litt lenger enn de to første. Med drøye to og en halv time begynner det å nærme seg "det normale for årstiden" som meteorologene ville sagt.
Ulf Erik leder an på søndagens langtur! |
Trond Martin noterte årets beste oppmøte på søndagslangturen med elleve tobeinte og sin egen firebeinte treningskamerat. |
Det har nå gått sju uker siden operasjonen, og kneet er naturlig nok ikke 100% restituert. Det er fortsatt en liten hevelse til stede uavhengig av aktivitet, men løpingen er altså gjenopptatt. Riktig nok litt hinkende i steget i følge mine medløpere, men stølheten blir stadig mindre og spensten i steget bedre fra tur til tur. Denne søndagen glemte jeg også helt at jeg løp nedover, og beina var ikke mer medtatt enn at de var klare for en real trappeøkt dagen derpå.
Apropos, trappetrening og sosial trening: Trappa i Ydalir må vel snart være Elverums hotteste treningssenter? Hver gang jeg har vært der selv eller har fartet forbi på Trysilveien, er det en eller gjerne flere (jenter) i lag som spretter opp de 115 trinnene. Kult!
Intensiv løping velger jeg fortsatt å unngå, selv om jeg verker etter å løpe "fort". Jeg måtte imidlertid prøve et drag på akkurat 1 km på på de mjuke stiene på Løvbergsmoen i forrige uke. Jeg syntes jeg løp "styggfort" - helt til jeg sjekket klokka som sa 4.30 fart. Kvalitetstrening blir nok fortsatt i form av rulleski, elghufs og ellipsemaskin som jeg har testet ut med positive erfaringer så langt. Om 14 dager håper jeg også å få sesongens første skihelg, og dermed er moroa i gang. Joda, Bakkerolfen ser absolutt lyst på tilværelsen i høstmørket - i motsetning til på lyseste sommeren i år hvor det var bekmørkt i stund!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar