I vinden i HA-løpsfestival

Tommy Olsen intervjuer Asbjørn Persen etter seieren i Ottestadstien Rundt.

Da har jeg etter all sannsynlighet løpt min siste konkurranse for sesongen, og symptomatisk ble den avsluttet i motvind på Ottestadstien. Når sant skal sies var det nok like mye medvind som motvind siden vi løp en hel runde, men det er jo bare slik at medvind merker en ikke på samme måte.... Med Mjøsa som nærmeste nabo til Atlungstad Golf, var HA-løpsfestival virkelig i vinden i dobbel betydning på søndag.

Med godt over 200 løpere i aksjon på lørdagens stafetter og omtrent samme antall på søndag, kan arrangørene bare slå fast at årets flytting til Atlungstad ble "hole-in-one" på første forsøk. Dobling av deltakerantallet forteller at OIL har gjort veldig mye riktig og lagt grunnlaget for et arrangement som forhåpentligvis vil være i vinden i mange år framover - uansett værforforhold.

Grønn idyll på Atlungstad Golf.

For egen del gikk det omtrent som forventet. Jeg greide nesten å holde 4.30 i snittfart i 16 km i den varierte løypa, og var ganske nøyaktig et kvarter bak den habile tetkvartetten Persen, Strupstad, Skjeseth og Torgersrud. Fire minutter bak Kjell Arne som vant klassen min var i meste laget, men det tilskriver jeg med glede hans gode dag. Jeg var derimot preget av mitt nystarta maks.styrkeprogram for å få orden på kneet og hadde problemer med å løfte de stinne låra i de små kneikene som var. Jeg presterte også å snuble i tidtakermatta på målstreken, så kneløftet var ikke nok ikke spesielt stilrent! Jeg tapte også duellen med Ole Christian som kom tilbake på de siste par kilometerne og endte med 1.13.46 som nr. 43 av 96 fullførende.

Ronny i medvind på oppløpet.

Selv om Vinterjoggen , Snøkuten, Vintermaraton og ikke minst Stangehallen frister på denne sida av nyåret, har jeg funnet ut at tida nå er inne for å prøve seriøst å bli helt kvitt betennelsen i høyre kneet som snart kan "feire" ett-årsdag. Med to rolige uker på jobben, vekt på maks-styrke på beina, samt totalt løpeforbud, håper jeg at jeg kan glemme jumpers knee før jeg setter skjea i julegrøten. Jeg skal i all fall ikke delta i flere løp nå før symptomene er helt borte. Aller helst så ville jeg hatt snø nå slik at jeg kunne ha unngått de verste "traver- abstinensene", men rulleski er en grei erstatning selv om forholdene kan være utfordrende med bløt og sleip asfalt på denne tida av året. Mørket setter jo også sine begrensninger, men i siste halvdel av november vil det være merkelig hvis skisesongen ikke er i gang på Sjusjøen. I mens blir det å telle kg i stedet for km. Det kan dermed ligge an til flere rapporter fra styrkerommet enn fra løp den nærmeste tida.

Reportasje med resultater og bilder på kondis.no

Bilder på Imageshop