torsdag 9. oktober 2014

Je er en kuter!

Løpsesongen 2014 er i ferd med å ebbe ut, og samtidig som påmeldingsfristene for 2015's "Big happenings" nærmer seg, er det noen refleksjoner som tvinger seg fram. Når løping har blitt så "poppis" krever det langsiktig planlegging hvis en skal være sikret å bli med på moroa. Nå har det ikke akkurat gått etter planen verken i 2013 eller 2014 for min del, og myntet på min doble programheltestatus i Berlin Marathon har jeg blitt nødt til å tåle kommentarer som "det er ingen vits at du melder deg før du vet at du kan delta," både i fjor og nå sist i høst.

Siden "ingen kjenner dagen før solen går ned", skal jeg jeg ikke gjøre opp status for sesongen her og nå. Det er mao. mulig det kan "skje noe i kveldinga", men det er ÉN ting som disse to trøblete somrene har lært meg mer enn alt annet: "I'M  A RUNNER" eller mer lokalt og hyperaktuelt: "JE ER EN KUTER!"

Ved å google "I'm a runner", får jeg opp hundrevis av bilder med slående tekster som alle understreker det jeg mer enn noen gang har blitt overbevist om siden mai 2013. Det dumme spørsmålet i ingressbildet dekker kanskje aller best min følelse for temaet, men jeg tar med noen andre som jeg også falt for:



Hvorfor i alle dager lovprise løping i 6. divisjon nå som det bare er noen få uker før  jeg kan nyte skitrening i øverste divisjon - i all fall forholdene tatt i betraktning? Svaret  må gis med nok et kjent sitat: "Evig eies kun det tapte." Følelsen ved først å kunne delta i "Tour de KUT" siste helga i september og nå sist tirsdag ved å presse nesten 100% i SnøKUTEN er svaret. Å beskrive følelser er ikke lett, men for meg er det akkurat samme følelse som når jeg har gjort noe helhjertet i jobb eller privatliv forøvrig. Selv om ikke resultatet alltid blir som en kunne ønske, er det godt nok å vite at en gjorde det en var i stand til der og da. På tirsdag betydde det 40 minutter med 92 % i gjennomsnitt og 96 % av maks-puls. Det er bare i KUTING jeg greier å oppnå det, derfor kutter jeg aldri ut kutinga - selv om det også denne gang ble en ny bunnotering tidsmessig av mine 32. løp i Nordhagarunden. Da er det jammen godt å ha Ole Peter som regner om til alderjusterte tider i Snøkuten!