Det var en gang en Bakkekladd som var så vrien og vrang at ingen kunne kurere ham. Derfor lovte han ut at den som kunne gjøre det, skulle få alle lisenspengene hans og halve kongepokalen (Egentlig så eide han ingen, men til gjengjeld to birkebeinerkrus).
Det var nok av gode råd å få skal du tro, for det er ikke første gang en milsluker hadde kneproblemer. Da det hadde gått et stykke utpå vinteren og kneet begynte å murre igjen etter to meniskoperasjoner sommeren før, fant Bakkekladden ut at han trengte faglig bistand for å bli kvitt styggedommen.
"Jeg fant, jeg fant!" ropte fysioterapeuten.
"Hva fant du?" spurte Bakkekladden
"Jeg fant sliten muskulatur!"
"Fy, hva gjør jeg med den?" spurte Bakkekladden.
"Å, det er likt deg å trene for hardt så kutt ut styrkeøvelsene og gå på ski resten av vinter'n" sa fysioen.
Da de hadde gått en måneds tid til, fant Bakkekladden ut at det ikke ble noe bedre og dro til kirurgen i Oslo som hadde kikket inn i kneet to ganger det forrige året og bad ham om å sjekke om det var nødvendig med nok en kikk(ehulls-atroskopi).
"Jeg fant, jeg fant ingen feil med menisken!" ropte kirurgen.
"Er du helt sikker?" sa Bakkekladden.
"Ja, men du kan ta en MR for sikkerhets skyld," svarte han.
"Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så jeg drar rett til Gjøvik med rekvisisjonen i dag" sa Bakkeladden.
Da det hadde gått bare noen få dager, fikk han time og ble kvitt nok noen tusenlapper.
"Jeg fant, jeg fant!" sa radiologen.
"Nå, hva fant du?" spurte Bakkekladden.
"Et hopperkne," sa eksperten .
"Jippi! Da er det ikke noe gæern't med menisken! Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så det fikser jeg selv med eksentrisk styrketrening" tenkte Bakkeladden.
Da de hadde gått litt lenger utpå våren, fant han ut at det gikk bedre å løpe enn å gå på ski og var så hoppende glad så han løp både konkurranser og intervaller en måneds tid. Men helt bra ble det ikke.
"Jeg fant, jeg fant, gubbe!" ropte kjerringa.
"Hva fant du nå da?" sa Bakkekladden.
"Trykkbølgebehandling," svarte kjerringa, som hadde hatt problemer med den ene skulderen sin.
"Jøss! Det er noe å kaste seg på nå som jeg har friidrettsforbundets helårsforsikring? Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så jeg prøver vel det óg!" tenkte Bakkeladden som begynte å bli nervøs for at han ikke skulle få kruset etter dette Birkebeinerløpet heller.
Litt ut på sommeren ble han skikkelig halt og lei bestemte seg for å kutte ut eksentrisk styrketrening og heller styrke beina med gamping i myra resten av sommeren.
"Jeg fant, jeg fant!" ropte han ut på bloggen sin.
"Det var da svare til prøving og feiling på'n! Hva fant han på nå da tro?" tenkte begge de to faste bloggleserne hans. "Jeg fant et par lokale motbakkeløp. Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, nå som sesongen har gått til dundas, så jeg får heller løpe både bratt og sakte," sa Bakkekladden.
Da det nærmet seg en ny skisesong tenkte Bakkekladden at det var nå eller aldri og gjemte alle joggeskoene sine langt inni skapet og søkte på nytt faglig bistand - og resten av lisenspengene han hadde krav på.
"Jeg fant, jeg fant!" sa en ny fysioterapeut.
"Hva var det du fant da?" spurte Bakkekladden.
"Et knallhardt styrkeprogram kombinert med laser-, trykkbølge- og elektrobehandling" svarte han.
"Huff da! Det høres hardt og vondt ut, men jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å prøve, så jeg prøver vel alt det hvis jeg noen gang skal få noe å skryte av på bloggen igjen" sukket Bakkeladden.
Etter to måneder med løfting i stedet for løping, egenbehandling med laser og ukentlige trykkbølger var det fortsatt bare et lite håp for hopperkneet. Bakkekladden hadde nå brukt opp alle lisenspengene sine og vel så det. Innunder jul tenkte han at gode råd ikke nødvendigvis er dyre og begynte igjen å søke på lykke og fromme - på nettet.
"Jeg fant, jeg fant!" tenkte Bakkekladden ganske raskt etter er par instruksjonsvideoer på You Tube. Nå er det VMO - aktivering av vastus medials som gjelder. I tillegg til fysioens tro på tunge tråkk og løft, tror Bakkekladden at han nå blir kurert, selv om han ikke får flere lisenspenger eller verken halve eller hele kongepokalen.......
Det var nok av gode råd å få skal du tro, for det er ikke første gang en milsluker hadde kneproblemer. Da det hadde gått et stykke utpå vinteren og kneet begynte å murre igjen etter to meniskoperasjoner sommeren før, fant Bakkekladden ut at han trengte faglig bistand for å bli kvitt styggedommen.
"Jeg fant, jeg fant!" ropte fysioterapeuten.
"Hva fant du?" spurte Bakkekladden
"Jeg fant sliten muskulatur!"
"Fy, hva gjør jeg med den?" spurte Bakkekladden.
"Å, det er likt deg å trene for hardt så kutt ut styrkeøvelsene og gå på ski resten av vinter'n" sa fysioen.
Da de hadde gått en måneds tid til, fant Bakkekladden ut at det ikke ble noe bedre og dro til kirurgen i Oslo som hadde kikket inn i kneet to ganger det forrige året og bad ham om å sjekke om det var nødvendig med nok en kikk(ehulls-atroskopi).
"Jeg fant, jeg fant ingen feil med menisken!" ropte kirurgen.
"Er du helt sikker?" sa Bakkekladden.
"Ja, men du kan ta en MR for sikkerhets skyld," svarte han.
"Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så jeg drar rett til Gjøvik med rekvisisjonen i dag" sa Bakkeladden.
Da det hadde gått bare noen få dager, fikk han time og ble kvitt nok noen tusenlapper.
"Jeg fant, jeg fant!" sa radiologen.
"Nå, hva fant du?" spurte Bakkekladden.
"Et hopperkne," sa eksperten .
"Jippi! Da er det ikke noe gæern't med menisken! Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så det fikser jeg selv med eksentrisk styrketrening" tenkte Bakkeladden.
Da de hadde gått litt lenger utpå våren, fant han ut at det gikk bedre å løpe enn å gå på ski og var så hoppende glad så han løp både konkurranser og intervaller en måneds tid. Men helt bra ble det ikke.
"Jeg fant, jeg fant, gubbe!" ropte kjerringa.
"Hva fant du nå da?" sa Bakkekladden.
"Trykkbølgebehandling," svarte kjerringa, som hadde hatt problemer med den ene skulderen sin.
"Jøss! Det er noe å kaste seg på nå som jeg har friidrettsforbundets helårsforsikring? Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, så jeg prøver vel det óg!" tenkte Bakkeladden som begynte å bli nervøs for at han ikke skulle få kruset etter dette Birkebeinerløpet heller.
Et av Bakkekladdens tyngste "eventyr" sommeren 2014 - BDO-mila på Hamar i juni (Foto: Pål-Erik Langøigjelten) |
"Jeg fant, jeg fant!" ropte han ut på bloggen sin.
"Det var da svare til prøving og feiling på'n! Hva fant han på nå da tro?" tenkte begge de to faste bloggleserne hans. "Jeg fant et par lokale motbakkeløp. Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, nå som sesongen har gått til dundas, så jeg får heller løpe både bratt og sakte," sa Bakkekladden.
Da det nærmet seg en ny skisesong tenkte Bakkekladden at det var nå eller aldri og gjemte alle joggeskoene sine langt inni skapet og søkte på nytt faglig bistand - og resten av lisenspengene han hadde krav på.
"Jeg fant, jeg fant!" sa en ny fysioterapeut.
"Hva var det du fant da?" spurte Bakkekladden.
"Et knallhardt styrkeprogram kombinert med laser-, trykkbølge- og elektrobehandling" svarte han.
"Huff da! Det høres hardt og vondt ut, men jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å prøve, så jeg prøver vel alt det hvis jeg noen gang skal få noe å skryte av på bloggen igjen" sukket Bakkeladden.
Etter to måneder med løfting i stedet for løping, egenbehandling med laser og ukentlige trykkbølger var det fortsatt bare et lite håp for hopperkneet. Bakkekladden hadde nå brukt opp alle lisenspengene sine og vel så det. Innunder jul tenkte han at gode råd ikke nødvendigvis er dyre og begynte igjen å søke på lykke og fromme - på nettet.
"Jeg fant, jeg fant!" tenkte Bakkekladden ganske raskt etter er par instruksjonsvideoer på You Tube. Nå er det VMO - aktivering av vastus medials som gjelder. I tillegg til fysioens tro på tunge tråkk og løft, tror Bakkekladden at han nå blir kurert, selv om han ikke får flere lisenspenger eller verken halve eller hele kongepokalen.......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar