Alt var IKKE bedre før!

Bruvegen 23.12.2000

Hva i svarte? Enda mer klaging på været? Nei, snarere noen trøstens ord (og bilder) om at det har sett svart ut i jula tidligere år også. Bildet over, er som datoen avslører, tatt på plenen hjemme på Søbakken lillejuleaften for 15 år siden. Det året var fotball med Rune (12) langt mer aktuelt enn skitur som oppladning til julehøytiden. Bildet under er tatt på samme sted juleaften i år og viser at forholdene var "verken fugl eller fisk" med grønn mose og  is i "skjønn forening"!

Bruvegen 24.12.2015

Apporos vinteren 2000-01, så forteller min trofaste treningskamerat, STÅ-PÅ, at jeg hadde min første skitur i Stavåsen 3. januar. Før nyttår bestod grunnlaget på ski (113 km) av en tur på Budor, en helgesamling med Hedmark skikrets på Sjusjøen og tre dagsturer til Skramstadsætra. Og den vinteren gikk jeg Vasan på 5.04 og Birken på 3.30, så det er vel ingen grunn til panikk?

PS! Den STORE forskjellen på Bakkerolfen anno 2000 og 2015 er kapasiteten på beina. 20.01.2001 satte jeg nemlig persen min på 1500 m med 4.51,72 under KM i Stangehallen! Nå må jeg i alle fall ha et halvt minutt mer....

I stedet for den tradisjonelle koseturen blant snøhvite trær i Stavåsen og nærliggende eventyrland, ble det en real asfaltrunde på meg på juleaften. Inspirert av andres løpeturer innom kirker i julehøytiden, fikk jeg den fikse idéen å løpe byen, dvs. Leiret rundt. (Det ville blitt litt langt med kirkeløp i Elverum.)

Undervegs kom jeg så på at jeg jo kunne besøke alle seks skiltene langs innfartsvegene til Elverum. Med ruta motsols løp jeg først langs Trysilvegen, så Solørvegen, Vestsidevegen, Hamarvegen, Renavegen og til slutt Strandbygdvegen. Alt ble selvsagt dokumentert med og uten rød nisselue på blå Elverum-bakgrunn.

Før lysten på julelunsj meldte seg, fikk jeg også den kreative ideen om å beregne lengden på årets julejogg til 24,12 km. Da burde jeg nok ha svømt over Glomma fra Grindalen gård til Støa for å få det til, men jeg valgte omvegen over Nybrua og 25,12 km i stedet... Men en godkjent juletur ble det, og litt julestemning ble det også med en del kjentfolk som jeg både smilende og joggende kunne ønske god jul!

Julejogg med 6 selfiestopper.

Det viktigste er ikke å vinne.....

Vår foreløpig siste duell foregikk på rulleski 13. august i år.

.... men å slå fetter'n. 2015 er snart historie og det tid for å gjøre opp status i små og store regnskap. Nettbanken holder orden på det finansielle, og Strava, Endomondo og Garmin Connect kappes om å holde best styr på mitt fysiske regnskap minutt minutt. Jeg legger likevel inn alle treningsdata manuelt i STÅ-PÅ for å beholde historikken helt siden jeg startet med å loggføre treninga mi 1. juli 1994.

Det var nok ikke OL på "Lillyhammer" som skal ha skylda for den positive galskapen. Snarere var det nok min første - og eneste - opplevelse som tilskuer under Birken samme året som var den utløsende årsak til at ungdomsdrømmen ble en realitet. Jeg minnes nemlig at jeg stod på Sjusjøen sammen med Kjell Arild og vi lovet hverandre å gå over fjellet neste år. Dermed gikk old-boys-karrieren mot slutten og en ny "æra" begynte. Jeg må innrømme at det mange ganger etterpå har slått meg, ja irritert meg, hvorfor jeg ikke ble "gæren" før. Det får imidlertid bli et tema en annen gang. Kanskje når jeg sitter på gamlehjemmet og blogger?

Det viktigste spørmålet nå, nest etter hva nissen kommer med, er nemlig: Hvem vinner Fetterduellen 2015? Jeg har ikke ligget så tynt an siden 2012. Statistikken har blitt litt glemt de tre siste årene, men nå ligger det an til nye "rotterace". Nå som Sundby vs. Northug og Johaug vs. Kalla nesten er uspennende og forutsigbart er det Bakken vs. Bakken som er interessant - i alle fall for et par stykker jeg kjenner ....

Det finnes rangeringer som blir oppdatert forløpende og som kan avgjøre striden både når det gjelder turrenn og sykkelritt. På Merida- og XC-rankingen finner jeg som forventet ut at Jan Erik er ranket langt over meg (nr. 8048 mot 50048) på sykkel, mens jeg har et forsprang på ski (nr. 1885 mot 2498). Her kan imidlertid ingen ting overlates til tilfeldighetene, så den komplette fetter-statistikken må selvsagt også utarbeides manuelt. Det har jeg også da også gjort for lengst, og dette er egentlig bare en oppdatering av innlegget mitt fra april 2011: Den store fetterduellen.

Fra KM i terrengløp i Elverum i 2005 hvor Jan Erik var det meget viktige sekundet foran.

Når 2015 er historie kan fetterduellen også feire 20-årsjubileum. Og tallenes tale er ganske så klar. Jeg MÅ ta skalpen på'n i Romjulsrennet på årets nest siste dag for å holde statistikken. Og det er ikke bare "Årets fetter" som står på spill. Statistisk sett skal det nemlig gå seks år mellom hver gang Jan Erik stikker av med prisen. Det skal derfor ikke skje før i 2018, siden de tre årene det har skjedd til nå er i 2000, 2006 og 2012. Oi, der merket jeg instinktivt at motivasjonen til motstanderen steg ytterligere et hakk, men sånn er det når en spiller ut trumfen sin ei uke for tidlig.....

Siden det ikke er noen flere muligheter igjen, kan jeg maks. redde uavgjort med å få skotuppen foran på Sjusjøen 30.12. Det blir i så fall for femte gang vi kaprer like mange triumfer. De tolv øvrige årene har jeg hatt overtaket, men det må sies at det har vært noen magre duellår med tynt statistisk grunnlag. Her er statusen som gjelder før "slaget på Sjusjøen" i årets Romjulsrenn: (Jeg ber til værgudene og setter min lit til at rennet kan arrangeres, ellers blir det i alle fall kluss i statistikken).

STATUS FETTERDUELLEN 1996-2015
År	Jan Erik	Rolf	Antall:	Årets fetter
1996	2	2	4	Uavgjort
1997	3	4	7	Rolf
1998	4	5	9	Rolf
1999	3	5	8	Rolf
2000	11	3	14	Jan Erik
2001	0	2	2	Rolf
2002	1	6	7	Rolf
2003	1	2	3	Uavgjort
2004	2	3	5	Rolf
2005	4	4	8	Uavgjort
2006	5	4	9	Jan Erik
2007	0	3	3	Rolf
2008	0	11	11	Rolf
2009	1	3	4	Rolf
2010	1	4	5	Rolf
2011	1	4	5	Rolf
2012	2	1	3	Jan Erik
2013	0	2	2	Rolf
2014	3	3	6	Uavgjort
2015	4	3	7	(pr. 23.12.15)
	Jan Erik	Uavgjort	Rolf	Totalt
Løp	8		30	38
Ski	37		40	77
Sykkel	3		1	4
Triatlon	0		3	3
Sum	48	0	74	122
Årets fetter:	3	4	12	19

Det er to år som skiller seg ut som de store duellårene, nemlig 2000 og 2008. I inngangen til dette årtusenet var fetter'n utilnærmelig, mens jeg i 2008 var enerådende og faktisk tok 18 strake fra Birken i 2006 til det første turrennet i 2009. Regnearket med grunnlaget for statistikken med absolutt alle tider og differanser i de 122 konkurransene kan for meget spesielt interesserte lastes ned her: Fetterduellen 1996-2015

Denne posisjonen må unngås! Her fra en treningstur på Budor i desember i 2005.

Værsjuk!

Klar for den norske vinteren alá 2015.

Når en ikke har noe annet å snakke om er det vanlig å ty til været. Jeg bør vel være glad for at kroppen stort sett er frisk og rask, men må innrømme at jeg er en smule værsjuk. Ikke mye vits å klage på det, siden det ikke er mulig å få gjort noe med det - på kort sikt i alle fall....

Alt er "mot normalt" om dagen og inngangen til jula byr på utfordringer for å svi av kaloriene, eller enda viktigere, å få presse blodpumpa og lungene så de ikke får helt sjokk når naturen har tenkt å normalisere seg såpass at det går an å få gått et skirenn.

Forholdene på fire av de fem skiturene jeg fått til i "den første vintermåneden" på Budor, Sjusjøen og i Tufsingdalen, har vært ganske vanskelige og gjort at det bare har blitt staketrening på isen. Symptomatisk nok gikk den eneste turen hvor jeg har brukt beina på typisk rubbeføre på Sjusjøen den første helga i desember. Siden de to skiparene jeg har tatt bryet å finne fram begge er Kuzmin-sikla og ikke hatt glivoks på seg på årevis, har har jeg ikke overskredet smøringsbudsjettet for 2015 i alle fall......

Den eneste skituren under perfekte forhold så langt denne vinteren gikk mellom Støregarden og Gitvola 1. desember.

Snømangelen har gjort  at det har blitt smått med kvalitetsøkter på ski. For å være helt konkret så har det blitt en eneste økt (25.11) utenfor komfortsonen på de 33 milene jeg har på ski så langt. Jeg har prøvd å kompensere med noen mølleøkter med litt puls, pluss at jeg har vært fire økter i trappene i Ydalir på de siste to ukene. Jeg er fortsatt ikke der at jeg kan bare pøse på med løping. Det er dessverre fortsatt veldig uforutsigbart hvordan knærne reagerer på alle hopp og sprett.

Siluetten av Sålåkinna i solnedgang på staketur i Tufsingdalen 13. desember

Siste uka før jul inneholder også noen utfordringer i form av "superfinaler" mot elevene i diverse juleturneringer. Noen få minutter med basketball og innebandy har jeg da tålt, men snømangelen merkes dessverre både i hue og knærne om dagen. Kanskje må jeg fram med rulleskiene igjen før jeg kommer meg til fjells igjen i romjula? I så fall får jeg håpe på god(e)hjul. Det er vel ikke lenge før det kommer hjul med pigger på markedet?

The Pinks - Basketball Team

The Indoor Hockey Champs

Veien til formtoppen i år?

November - on the move!

Med "klimaflyktnigene" Askild og David på Budor.

Det ble ikke noen Move-mber-aksjon på meg i år heller. (Kjerringa synes ikke jeg kler bart - og jeg er helt enig.) Jeg har imidlertid vært "bra i farta" - uten moustache. Det ble nemlig nær 50 timer med trening denne midt-i-mellom-måneden også.

Selv om jeg ligger  litt etter fjoråret når det gjelder skimil, har jeg da gjort mye annet helsebringende "siste 30 døgn". Med 20 mil på beina må jeg helt tilbake til 2009 for finne en like god 11. løpemåned. Tre løpskonkurranser har det også blitt, slik at det er godt håp om at det er vel så mye "trøkk i trompeten" når årets første turrenn går om nøyaktig fire uker. I fjor tok jeg nemlig 100% løpefri i november og store deler av desember - helt til jeg valgte å gi meg selv årets gave på juleaften.

Med (st)A(ke)mund på Budor i dagslys.

Skiføret lar fortsatt vente på seg på på hjemmebane, og jeg har derfor vært "on the move", ja rene klimaflyktningen om du vil, for å få tilfredsstilt et visst behov. LedLenseren som ble anskaffet da forrige mørketid gikk mot slutten, har gjort nytte for seg på fire turer i svarte natta til Budor. Den 6 kilometer lange løypa fra Grua til Mållia i Løtenfjellet er ideell å gå seg inn og passende kupert for en stakeaspirant.

Den målbevisste Stakerolfen på Målifjellet. (Foto: Amund Sigstad)

Siste helga i november ble det også et par ordentlige turer på høyst variabelt føre med både blankis og nysnø på Sjusjøen. Medregnet "tjuvstarten på fjorårssnø" tidlig i oktober har det blitt rundt regnet 20 mil på grusski så langt. Selv om det er litt "under normalen" har jeg til gjengjeld holdt ved like staketreninga fra sommerens rulleskiturer bedre enn noen gang. Rendyrka økter med pigging har aldri vært praktisert på denne tida av året tidligere. Skulle det bli reprise på innledningen av sesongen med "ufrivilige stakerenn" på Sjusjøen og Budor i år også, tror jeg nok ikke panikken brer seg på samme måte når det smeller om en måned....

Fra staketuren på holka i retning Reinsvatnet sist lørdag.

God følelse tross dårlig tid på Jessheim

Rett etter start på Jessheim. (Foto: Christopher Huuse)

Etter å ha kjent veldig godt etter ble det en halvmaraton på asfalt på meg likevel i år. Jessheim Vintermaraton var den selvfølgelige sesong-avslutningen for meg i 17 år på rad fra 1996 til 2012, men de to siste årene har jeg av gode grunner glimret med mitt fravær på Romerike i midten av november.

Løpet ble for tre år siden flyttet til nye flotte Jessheim Idrettspark og går nå i en sentrumsnær kvartmaratonløype i stedet for den i gamle halvmaratonløypa "langt ute på landet". Jeg løp fire runder i deler av den nye løypa i 2012, men da i motsatt retning. I år var det kun halvmaraton som var aktuelt, siden det primære var å få bekreftet at knærne tåler et lenger løp på asfalten igjen. Etter et ganske så dypt dykk i historikken min kom jeg opp med at forrige halvmaraton på svart underlag var i Fredrikstadløpet tidlig i april i 2013.

Det var helt topp løpsvær på søndag med sol, vindstille og 4-5 varmegrader. Likevel var det skummelt glatt på noen skyggefulle steder etter nattens frost. Det var nok klart verre for maratonløperne som startet klokka 11, mens vi som startet to timer senere faktisk merket det mest på slutten av den siste runden. Særlig i den nest siste svingen før stadion var det mange som hadde det for travelt og fikk med seg noen skrubbsår hjem fra Jessheim.

Jeg visste ikke helt hva jeg kunne håpe på tidsmessig denne gangen. Alle tidligere halvmaratontider var langt utenfor rekkevidde og jeg løp mer på følelsen enn skjemaet. Sånn for spenningens skyld hadde jeg halvannen time i bakhodet, men jeg var mest opptatt av å kjenne på hvordan kroppen og spesielt knærne agerte underveis. Jeg satset på maks demping med Hooka Clifton til tross for at de er skumle på glatt underlag. Det gikk helt greit, men merkelig nok fikk jeg plagsomt vondt under den høyre tåballen ganske tidlig. Det tror jeg skyldes oppbyggingen i forfoten snarere enn det uvante underlaget, siden jeg hadde samme problemet med et annet Hooka-par også på grus og sti i sommer.

I den grad jeg greide å glemme klokka, syntes jeg løpet gikk tålelig bra til "comeback" å være. Jeg ble ikke spesielt kroppslig sliten, men steget ble som i alle de kortere løpene jeg har vært med på i høst, gradvis borte. Etter "fint følge" på førsterunden som ble gjort unna på 44.40, ble det tynnere rundt meg da jeg somlet litt på den andre drikkestasjonen. Så langt gikk det jo foran skjema, og 10 km-skiltet ble passert på 42.15 - faktisk bare marginalt bak det "raskeste" jeg har løpt på mila på to og et halvt år. Likevel skjønte jeg at 1.30 ikke var mulig med bare 20 sekunder å gå på etter første halvdel.

Uten noen kjente målestokker på hele den siste runden etter at Dorte m.fl. sa takk for følget før stadion, prøvde jeg å fokusere på teknikken og variere fotisettet pga. smertene under høyre beinet. Jeg nådde igjen noen yngre løpere, og selv om det kom noen "slengere" bakfra, følte jeg at jeg holdt stilen. Tida viste imidlertid at det gikk over to minutter saktere på andre halvdel og jeg mistet fem plasser totalt - men holdt 7. plassen av 22 i klassen. Ingen sprekk, bare et resultat av manglende løpsstyrke i beina over tid. Og aller viktigst: Knærne, som alltid er litt ømme når startskuddet går, var mjuke og smertefrie da målstreken ble passert!

Ikke noe å si på verken  følelsen eller stilen ved målgang. (Foto: Christopher Huuse)

I utgangspunktet er ikke 1.31.40 en halvmaratontid jeg er fornøyd med, men følelsen av å kunne ligge å presse jevnt bra på 91 % av maks. i halvannen time uten å føle seg sliten er et signal på at skrotten er i bra trim. Løping er en veldig real idrett siden jeg ikke kan skylde på verken forhold, utstyr eller feilslått taktikk. Det er det jeg er god for pr. 15.11.2015. Punktum.

Det gode følelsen etter det som kan betraktes både som en debut og avslutning, ble aller mest styrket av å ta del i miljøet og treffe mange av de gamle, gode løperkompisene igjen. Det er langt fram til dem ennå, men Jessheim Vintermaraton styrket meg i troen at det går sakte men sikkert framover igjen.

I skrivende stund laver snøen ned og tvinger unektelig tankene direkte over på en ny sesong - og da utgjør ikke sviktende steg og spenst så stort handikap.....

Reportasje med resultater og bilder på kondis.no:

Louise Skak og Henrik Fleisje vant Jessheim Vintermaraton

RESULTATER HALVMARATON: M 55-59

Pls	Navn	Klubb/Lag/Bedrift	Off.Tid	Bak
1	Trond Olav Berg (NOR)	BØLER IF FRIIDRETT	01:21:13	+00:00
2	Lars Sverdrup-Thygeson (NOR)	HØVIK IF/HØVIK JOGG	01:23:43	+02:30
3	Rune Eriksen (NOR)	RYGGEJOGGEN	01:24:25	+03:12
4	Sturla Throndsen (NOR)	ULL/KISA FRIIDRETT	01:27:18	+06:05
5	Pål Simonsen (NOR)	ROMERIKE ULTRALØPERKL	01:27:25	+06:12
6	Arvid Supphellen (NOR)	FJÆRLAND IL	01:28:57	+07:44
7	Rolf Bakken (NOR)	FIK ORION	01:31:40	+10:27
8	Leif Damsgård (NOR)	FFI BIL	01:33:41	+12:28
9	Knut Magne Furuheim (NOR)	FREDRIKSTAD IF	01:35:22	+14:09
10	Thor Wiig (NOR)	RAGDE EIENDOM AS	01:36:35	+15:22
11	Nils-Henrik Von Der Fehr (NOR)	HURDAL IL	01:36:56	+15:43
12	Sten Dagfinn Hallås (NOR)	NAV HMS O/A	01:42:45	+21:32
13	Jan Petter Engelund (NOR)	HAMARPOST	01:43:04	+21:51
14	Steinar Helgen (NOR)	LABIL	01:43:40	+22:27
15	Ketil Stølen (NOR)	SINTEF	01:46:09	+24:56
16	Stein Bidne (NOR)		01:46:23	+25:10
17	Svein Hansen (NOR)	SK RYE	01:50:37	+29:24
18	Nils Oddvar Skaga (NOR)	KFUM KAMERATENE	01:53:21	+32:08
19	Reidar Sollie (NOR)	KORSVOLL	02:05:09	+43:56
20	Per Arstein (NOR)	KRAGERØ KOMMUNE	02:07:52	+46:39
21	Jostein Mamen (NOR)		02:08:16	+47:03
22	Ove Aastorp (NOR)		02:18:24	+57:11

Snøkuten uten den store spruten

Ida GP i forgrunnen og Bakkerolfen litt i bakgrunnen i Byflaten.

Tirsdagskvelden løp i Snøkuten var det andre for sesongen og mitt andre løp på tid i den tre år gamle Glestadrunden. Målet om pers var altså ikke så hårete som det høres ut som, siden det eneste løpet jeg hadde å sammenlikne med ble gjort med  nyfrisert menisk i november for to år siden .

Med to korte, flate løp på asfalt som grunnlag, var jeg litt fornuftig defensivt innstilt til den kvasse avslutningen i nedoverbakkene etter passering gjennom tunet på Glestad. Det var ikke aktuelt å våge noe hvis jeg merket noe i utoverløpingen som jeg jo har vært ytterst forsiktig med i "årevis". For øvrig var jeg innstilt på at det nå er på tide å måke på oppover og heller gå på en smell!

Starten gikk, og jeg fikk som ventet kontakt med Lise som jeg hadde fire sekunder å hevne fra forrige ukes Vinterjogg på Hamar. Jeg holdt greit følge med klubbvenninna og et par andre løpere på den første kilometeren fram til langbakken. Der var det imidlertid ikke mye å måke på med, gitt. Lårene var tunge, og det ble fort meter fram til alle tre. Akkurat det er et lite mysterium siden så godt som alt av intervall- og distansetrening har foregått i motbakke i hele år. Den eneste logiske forklaringen må være at det ble ganske mye (80 km), men rolig  løping forrige uke...

Måtte testet blizten på Stein Arne som tar seg av fotograferinga når jeg er ute og kuter. Fotografering i mørket av løpere med refleksvest er forøvrig ikke helt enkelt hvis noen tror det... 

Etter halvannen km i motbakke og 100 høydemeter var det igjen mulig å ta opp jakten i mørket gjennom Kåshagan. En mannelig løper ble passert ganske raskt, men Lise og nestemann var fortsatt på drøye 100 m avstand. Så først etter at bikkja på Glestad hadde vekket meg fra dvalen slapp jeg skikkelig på nedover - på grus heldigvis. En mann ble passert, og Lise var nesten på skuddhold i dumpa før oppløpet på gang- og sykkelstien opp til skoleplassen. Løpet var likevel kjørt siden det gjenstod en halv km i slake stigning. Der glapp også mine Hooka Clfton, og løperen som viste seg å bli klassevinneren i 50+ kom tilbake og gruset meg i spurten med 6 sekunder. Urutinert avslutning, ny "tjeideng" og manglende spurtstyrke til tross, vel 40 sekunder "pers" var godkjent på en dårlig dag. Nå har jeg begynt å fundere om jeg skal våge meg på en asfalt-halvmaraton i år likevel......

Resultater Snøkuten, Glestadrunden 7,4 km 10.11.2015:

Damer 16 – 24 år

1. Emil Westli Andersen, Løten O-lag                30.08
2. Karen A Nordseth, Snertingdal Ski                32.48

3. Evine Westli Andersen, Løten O-lag               37.47
 

Damer 25 – 34 år
1. Ida Gjermundshaug Pedersen, Sykehuset Innlandet  27.00
 

Damer 35 – 49 år

1. Lise B Nordal, FIK Orion                         30.50
 

Herrer 25- 34 år

1. Henning Mortensen, Veldre Friidrett              26.26
 

Herrer 35-49 år

1. Bjørn Egil Nordseth, Snertingdal IF Ski          26.03 

2. Kjell Vegard Opheim, Team Parkett Partner        27.29

3. Jan Hovde, Asko                                  28.42

4. Tomas Pedersen, Team Fønix                       30.14

5. Kjell Annexstad, Totenåsen                       30.30

6. Per Grøan, Moelven IL                            31.10

7. Håkon Amb, Asko/Team Fønix                       32.12

8. Håvard Boldvik,                                  33.06

Herrer 50 – 59 år

1. Geir Haugen, Vingar IL                           30.57

2. Rolf Bakken, FIK Orion                           31.03

3. Nils Bratberg, Ottestad IL                       33.12

4. Bjørn Bakkelund, Gjøvik Kommune BIL              35.32