Når alderen letter!

I rygg på Maren og med Trond Martin i hælene 
på Budorrennet lørdag. (Foto: Stein Arne Negård)

"Alderen tynger! Du er i reparasjonsalderen! Du må huske på at du ikke er noen ungdom lenger! Du er for gammel til å drive på slik! Nå kan du gi deg! Du nærmer deg jo 60!" Det er ikke måte på hva en kan høre av velmenende påminninger fra både kjente og kjære til litt mer perifere forståsegpåere. Men går det inn? Nei, det gjør bare en stabukk som meg enda staere.....

Opplevelsene er ikke nye og de er heller ikke vanskelig å forstå - i et "svakt" øyeblikk. Jeg legger jo opp til det selv ved gang på gang teste hvor langt strikken kan tøyes, uten å legge skjul på det i tillegg. Jeg trigges av å gå litt egne veier, ikke bare gjøre det som er helt safe og A4. Jeg kommer nok aldri til å hoppe i fallskjerm eller drive med ekstremsport, men å tøye egne grenser i form av både mye, langt og ofte er "min greie". Selv om jeg prøver å pushe meg selv utenfor komfortsona, vil jeg våge den påstand at alt jeg foretar meg er med rimelig god sikkerhetsmargin. Derfor er det i min alder viktigere enn noen gang at jeg fortsetter med "galskapen".

Så hva har så disse "dype" tanker med Bakkerolfens siste bravader å gjøre. Jo, vi har tatt fatt på et nytt kalenderår, og nyttårsforsettene er ikke til å unngå i diverse media. Jeg har selv ingen forsetter som dukker opp sammen med champagnen (som jeg aldri drikker) og rakettene (som jeg aldri fyrer av) på nyttårsaften. Jeg surrer likevel ikke rundt uten mål og mening. For å spille på det jeg innledet med, jeg har ambisjoner, ofte knyttet til å prestere bedre enn i forrige sesong på utvalgte arenaer. Men, er det mulig i min alder? Absolutt, mener jo jeg. Det er bare spørsmål om hvilke arenaer - og hvordan en regner på det. Siden jeg jo også har to trøblete år bak meg nå, så "må det jo bare gå bedre med åra."

Jeg kjenner løpere som har perset på maraton etter fylte 60, og jeg blir jevnlig slått av løpere som er både 5 og 10 år eldre enn meg i turrenn. Hvorfor kan ikke jeg prøve på det samme? Det forutsetter selvsagt at en "får beholde helsa" som vel voksne folk ofte formulerer det. Det har jeg smertelig fått erfare ikke er noen selvfølge, men det betyr bare at jeg blir enda mer glad i den hobbyen jeg har. Og driver en med noe man elsker, bærer det ofte også frukter.

Fra bakken opp til Målia i  Budorrennet. (Foto: Sten Arne Negård)

Liknende tanker dukker ekstra klare opp nøyaktig hver 5. år, og denne gangen er de aktualisert av at det første turrennet i 2015, Budorrennet sist lørdag, også var mitt første i klasse M55-59 år. Nå er klassinndelingen i turrenn veldig inkonsekvent, slik at jeg i mange renn fortsatt vi bli å finne (langt ned)på lista i M51-55. Men i Birken og ikke minst i alle løp, er det opprykk i år. Jeg er fullstendig klar over at jeg ikke er den eneste som er litt ekstra tent på å gjøre det bra i år, men uansett vil det bety et aldri så lite byks oppover på resultatlista. Et konkret eksempel tatt fra sesongens to første turrenn, vil nok vise seg ganske representativt for nivåforskjellen på de to klassene:

Jeg vet ved å sammenlikne meg med andre løpere som gikk både Romjulsrennet og Budorrennet, at jeg gjorde en marginalt bedre figur tidsmessig på Sjusjøen enn på Budor. Objektivt sett skulle jeg pga. lengden også komme bedre ut på 46 km enn på 23 km, men oppladning, startordning og dagsform gjorde at det ble motsatt. Plasseringsmessig var det imidlertid  stor forskjell, nemlig fra å bli nr. 17 av 53 i klasse M51-55 den ene dagen til å bli nr. 4 av 30 fire dager etterpå. En titt på resultatlista fra den siste Birken i 2013 da jeg ble nr 133 i M50-55 på 3.39.29, forteller også at samme tid i M55-59 ville gitt en 62. plass. Alderen vil gjøre det lettere å komme inn på førstesida på resultatlista i år. Der har jeg aldri vært, så det er i alle fall målet  21. mars.

PS! Jeg har også noen liknende tanker om hvor mye "alderen vil lette" Oslo Maraton til høsten, men de forblir hemmelige til jeg vet med 100 % sikkerhet at jeg er i stand til å løpe Oslo Maraton. Verden raser slett ikke sammen om målene ikke blir nådd, men du verden så kjedelig verden hadde vært uten mål å jobbe mot!

Budorrennet på Strava: