 |
| Målbevisst staker etter 23 km. (Foto: Finn Olsen) |
Vi skriver 2015 og de fleste har gjort opp regnskapet for 2014. I sportslig sammenheng har det vært et vanskelig år, og jeg har ikke tenkt å dvele lenger ved det etter å ha lekt eventyrforfatter i
"Bakkekladden som ingen kurere".
Nå er det skisesongen som er i fokus, og til tross for manglende skiføre på hjemmebane, har jeg kommet godt i gang takket være rekordmange døgn med drømmeforhold på Sjusjøen. Fra andre halvdel av november til nyttår har det blitt 19 døgn og 25 økter på snø på Ringsaker-, Øyer- og Lillehammerfjellet. I tillegg har det også blitt noen kveldsturer til like flotte forhold på Budor. Pr. 01.01 har jeg ganske nøyaktig 50 timer og 70 mil på ski, forøvrig det samme som jeg fikk på rulleski i sommer og høst. Totalt sett ligger jeg litt foran skjemaet fra forrige sesong.
På årets nest siste dag fikk jeg også bekreftet at høstens styrketrening har båret frukter. Romjulsrennet på Sjusjøen ble nemlig en real staketest pga. mildvær og blanke spor. Selv om det er styrking av lårmuskulatur som har hatt hovedfokuset i styrketreninga de to siste månedene, har det også blitt noen hundre hang-ups med overtak for å ha mer å stake med på turrennene utover vinteren.
 |
| Fra stadion tre timer før start da verken jeg eller testsmører Nils Einar Mæhlum i bakgrunnen kunne ane hvordan føret ville endre seg midt på dagen. |
Sesongpremièren i de faste treningsløypene mine, ble til tross for en kollektiv smørebom, en meget positiv opplevelse. Rennet økte oppslutningen med hele 30% fra 510 i fjor til 668 fullførende løpere på tirsdag. Dermed trues både Trysil Skimaraton og Stenfjellrunden som Hedmarks største turrenn hvis pila fortsetter å peke til himmels for Brøttum IL's kjærkomne romjultilbud. Nivået har alltid vært høyt på Sjusjøen med mange aktive og profilerte løpere på start. Seirene denne gangen gikk til ikke ukjente Øystein Pettersen og Tuva Toftdahl Staver, mens fjorårsvinnerne Ola Vigen Hattestad og Katja Visnar ble et stykke bak på sin hjemmebane.
 |
| Det var system i sakene på Sjusjøen Langrennstadion hvor 700 romjulsrennere var inndelt i 15 felt og to puljer med fem minutters mellomrom. |
For meg ble det 18.35 bak "Pølsa" på 23 km, og jeg hadde tilnærmet 400 av de 668 bak meg. Som en av de eldste i klassen ble jeg nr 17 av de 54 i M50-54 og akkurat innenfor tredjedelen som ble premiert. Jeg senket også bestetiden i løypa med halvannet minutt til 1.16.18. Siden jeg aldri greide å konkurrere på mitt vanlige nivå sist sommer, må jeg bare være barnslig ærlig å tilstå at det er så utrolig tilfredsstillende å se de gamle, gode ryggene underveis. Det er ikke noe som motiverer til maks innsats som jevne fighter med fetter Jan Erik og klubbkamerat Rune, som var de nærmeste denne gang. Førstnevnte greide jeg å holde bak meg etter at han smatt forbi på drikkestasjonen ved Midtfjellkoia, mens Rune fikk uttelling for stakekreften på blanke ski og kom litt for fort på de siste 5 km.
Ellers er det jo bare slik at følelsen av hvordan det har gått, endrer seg når resultatlista er finlest. Denne gangen var det både kort avstand opp til mange som seg jeg anser som meget habile skiløpere, samtidig som jeg hadde gleden av å vise ryggen til flere i samme kategori. Om fire dager er det nye harde (stav)tak, da sesongens første seedingsrenn går over dobbelt så lange distanse i like kjente skispor på Budor, og da debuterer jeg i klasse M55-59 år....I år skal jeg i alel fall sørge for å ha festet korken på stavrørene og forhåpentligvis også ha feste på skiene. Ingen av delene var nemlig tilfelle i fjorårets utgave....
 |
| Hard trio på toppen av pallen i min klasse: Nabo Geir Strandbakke var helt suveren, og Trond Olav Berg (til venstre) og Jarle Thon har også gått mange gode skirenn opp gjennom årene. |
Romjulsrennet mitt på Stava:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar