tirsdag 27. januar 2015

Skikkelig skihelg

Otto mot mål i Søre Osen.
Sist helg ble ei skikkelig skihelg med deltakelse i det klassiske Trysil-Knut rennet på lørdag og Marcialonga  på TV etterfulgt av skøytetur for å kikke på 400 skisprintere i Hernes søndag. Som vanlig er det helg til langt utpå mandagen for mitt vedkommende, noe jeg for andre uka på rad har utnyttet til en real skitur i herlig nysnø. Rundt regnet ble det 8 timer og 100 km på ski på tre dager. I tillegg ble det selvsagt noen "treningstimer" foran pc-en for å redigere bilder og lage reportasjer fra helgas to store lokale skibegivenheter.

Trysil-Knut rennet på lørdag bød på utfordringer både for løpere og ikke minst arrangører. Snø og vind sørget for mange timers ekstra løypekjøring, og snøværet under rennet gjorde at det måtte kjøres med scootere rett foran teten for å gjøre forholdene så gode som mulig. Dermed ble det jobbeføre i stedet for rekordføre, men Håvard Hansen staket likevel fra landslagløperen Sjur Røthe og sikret seg seieren på bare armene. Dermed kan vel ingen klage på grunnprepareringen i Søre Osen i år.

For meg ble det resultatmessig et steg tilbake i forhold til sist helg. Formen var det absolutt ikke noe å si på, men stakinga ble i tyngste laget med litt for godt feste på skiene. Med et par minusgrader og fallende snø, prøvde jeg med Rode Muligrade før jeg fant ut at jeg måtte dekke det til med Swix VR45. Det ble nok både for tjukt og for mjukt, samtidig som jeg kanskje hadde litt for fin rill (0,75 mm). Gliden var klart dårligere enn de jeg gikk sammen med. For å se positivt på det, ble det enda bedre staketrening.... I motsetning til i Furnesåsen rundt forrige helg, følte jeg at jeg faktisk GIKK bedre på ski. Det har ikke akkurat vært tilfelle for min del når det er nysnø og litt løse spor. Beina pleier å skli ut slik at det går an å passere mellom beina mine, påstår i alle noen kjente som har sett hvor hjulbeint jeg blir når jeg blir sliten i tillegg...

Målgang på Trysil-Knut rennet ved samfunhuset i Søre Osen.
Trysil-Knut arrangørene slet ikke bare med værgudene i år. Tidtakersystemet har nok sin begrensning når det det blir såpass mange å holde styr på. Tidtakerbrikker er nok løsningen også for ærverdige Trysil-Knut i den 55. utgaven neste år, tenker jeg. Nå ble det nemlig full kræsj og ingen premieutdeling utover de tre beste totalt. Som bildet under viser, hadde jeg følge med Hege Skari og Even Bjerke som fikk hhv. 2.22.55 og 2.22.56 i den offisielle resultatlista, men jeg har fått 2.22.21. Ingen stor sak, siden det ikke var noen i mellom. Klokka mi viste i alle fall 2.22.50...

Jeg vant i alle fall spurten mot mine to medløpere store deler av TK-rennet...
(Foto: Leif Vidar Olsen, Søre Osen IL)

Øverste halvdel av resultatlista for M51-55 i Trysil-Knut rennet 2105:



Trysil-Knut rennet mitt på Strava:



Søndagsturen i nypreppa løyper fra trappa hjemme opp til Varden skistadion der Hernes IL og Strandbygda IL arrangerte KM sprint i fristil ble en fin retitusjonstur på 25 km. Jeg tar med noen bilder som forteller kontrasten fra forholdene fra lørdagens arrangement her:






Mandag tok jeg fram igjen konkurranseskiene fra lørdag under ganske like forhold og brøytet løyper i tre timer. Da fikk jeg virkelig kjenne hvor dårlig glid det var på skia. Det ble tre timer med diagonalgang hvor tid, distanse, puls og tempo var helt irrelevant. Bare jobbe seg framover og lage sine egen spor uten et eneste menneske eller oppgått skispor å se. Det er hva jeg kaller toppen av frihet - eller fridag. God skitur fram til neste skihelg!

Nok en blåmandag  i ingenmannsland!
Bakkerolfen på sporet av skiformen?