Bløtt, tøft og et løft i Sjusjøløpet

Håvard (47) har jeg hatt mange dueller med opp gjennom årene,
men nå ligger jeg akkurat som her i starten litt bak modølen.
(Foto: Runar Gilberg)

Alle gode ting er tre heter det, og endelig fikk jeg anledning til å delta i løpet i "mitt andre hjem". Sjusjøløpet gikk nemlig for tredje gang lørdag. I premieren i 2013 ble det bare fotografering pga. nyoperert menisk for meg. Ved andre anledning i fjor ble løpet flyttet fra september til den andre helga i august, og dermed kolliderte det med Østlendingenløpet i "mitt første hjem". Siden det tidlig ble klart at Østlendingenløpet ble umulig å arrangere under Elverumsdagene i år, var Sjusjøløpet lagt inn i terminlista som en real distanseøkt 14 dager før Ultravasan. Og en real økt ble det!

Jeg stilte selvsagt på den lengste distansen som var oppgitt til både 21,5 og 23,5 km. Jeg har løpt den såkalte Sollifjellrunden mange ganger på trening, og målt den til "bare" 21,5 km, men det er i alle fall en lang og tøff halvmaraton uansett lengde. I fjor brukte f.eks. vinneren, Arild Christophersen nesten 1 time og 25 minutter, og jeg hadde i utgangspunktet regnet med 1.50 i år.  Det var imidlertid før både regnvær og arrangøren forandret løypa.....

Når det er terrengløp så skal det selvsagt være mest mulig terreng. Et parti midtvegs med ganske hard og steinete grusvei mellom Kopnagelen og Gjestbuåsen var fjernet og erstattet med en for anledningen ganske så bløt "krøttersti" lenger øst over Midtfjellet og Steinvikfjellet. Jeg har aldri løpt de 4 nye kilometerne av løypa, men har såvidt gått tur der og visste at det både er bløtt og steinete.

Heldigvis ble jeg klar over endringen som var gjort rett før start og var mental forberedt på slite enda litt lenger. Som (avvendt) asfaltsubber er jeg ikke akkurat noen fjellgeit og løper relativt sett best med slett underlag og minst mulig høydeforskjell. Selv om verken arrangører eller jeg hadde kontroll på forlengelsen, regnet jeg med å være ute to timer. Jo, lenger løype, jo bedre ultratrening, tenkte jeg, og prøvde å fortsette den positive vinklingen fra forrige helgs maraton på Kongsvinger.

Hjemmebane!

Starten ble kanskje vel forsiktig, men det var ingen grunn til å stresse opp min naturlig utgangsfart på den 4 km lange og lettløpte gruspromenaden langs Sjusjøvatnet fram til første drikkestasjon. I de to bratteste kneikene opp til Sollifjell var både Frank og jeg skjønt enig om at det var like greit å gå for å holde puls og syre i sjakk. Etter passering Mostefjell og Snørvillen ble det slutt på samløpet med den tidligere sørskogbygdingen, og jeg begynte å ane at dette var en god dag på tur. Selv om det er inspirerende med medløpere, er jeg ikke så veldig glad i å ligge i hælene på noen når det blir for teknisk. Du må alltid ha blikket på stedet du skal sette ned foten neste gang.

I delvis ukjente land (sommerstid) over Midtfjellet og Steinviksfjellet konstaterte jeg tilfreds at jeg nærmet meg noen nye rygger samtidig som Frank og en unggutt jeg passerte ned fra Snørvillen ga luke bak meg. Ved Gjestbuåsen var jeg på trygg grunn, i dobbelt forstand, og da 5 km-skiltet dukket opp før Kuåsen var det bare å ta ut det som var igjen. Den siste drikkestasjonen ble sløyfet i forvissning om at dette "går så det suser". Og suste - i skallen - gjorde det i de seige bakkene fra Kroksjøen opp på Storåsen. Var ikke mye igjen av kneløftet der gitt, og litt småsvimmel registrerte jeg at det "heldigvis" ikke stod så mange og heiet langs Birkebeinervegen. Jeg var nok ikke noe syn for øyet! Jeg hadde imidlertid tre nye løpere "på skuddhold" i Kroksjølia, og skal ha for at jeg prøvde. Jeg "suste" også forbi en av dem, men han hadde nok parkert helt i myra ned mot skistadion. Klokka, som jeg  fikk startet et halvt minutt for seint, hadde allerede passert to timer da jeg "spurtet" mot mål. Beina var faktisk ganske så freshe nå som profilen pekte nedover.

Jeg valgte å løpe min første langtur etter det bedrøvelige Birkebeinerløpet uten Hooka-sko, og var nesten litt overrasket over at knærne ikke var merkbart såre etter en såpass tøff løype i et par slitte Salomon Speedcross. Det eneste minuset ved det valget var at den geniale snøringen skled opp og forårsaket at den ene skoen nesten ble igjen i myra et par ganger. (PS! Et nytt par er allerede i hus og må nå løpes inn før de eventuelt skal brukes om 14 dager)

Ikke så verst verken følelse eller stil på oppløpet! (Foto: Runar Gilberg)

Det ble ikke noen stjerne i statistikk-boka denne gangen heller, men det var absolutt oppløftende å kunne løfte beina helt til mål. Jeg er egentlig litt overrasket over at jeg fortsatt sliter mest i motbakker sett på bakgrunn av all den styrketreninga jeg har bedrevet samt at all intervall-/distansetreninger har foregått i motbakker. Greit at UltraVasan er flat i alle fall! Forøvrig går ting som planlagt. Det har blitt to uker på rad - og jeg rekker en til - med over 60 km løping (80 km inkl. fotturer) før jeg er klar for å more meg til Mora.

Elite-o-løperen Eskil Kinneberg så direkte uanstrengt ut etter å ha løpt 22 km 35 minutter fortere enn meg.
(Foto: Runar Gilberg)

Resultater fra Sjusjøløpet 23,5 km - klasse M50-59 år
Plass	S.nr	Navn	Klubb	Tid	Diff
1	46	STRANDBAKKE Geir	Lillehammer Skiklub, Team Sport1	01:37:09	00:00
2	42	Engebretsen Andreas Beck	OSLO	01:37:13	00:04
3	49	Myers Michael	Lillehammer Skiklub	01:52:22	15:13
4	45	Haugen Geir	VINGAR IL	01:59:54	22:45
5	47	Håkonsen Håvard	Moelven IL	02:00:12	23:02
6	44	Bakken Rolf	FIK Orion	02:03:25	26:16
7	43	Kolstad Arne	JAR	02:16:33	39:24
8	48	Wedum Sverre	Feiring IL, Ringsaker IF	02:21:20	44:11
9	50	Meyer Morten Andreas	First House	02:54:09	1:17:00

REPORTASJE MED BILDER OG ALLE REULTATER PÅ KONDIS.NO