Nytt år - nye diagnoser

Ørtjern søndag: Sol, vindstille, - 12  og nykjørte spor.

Så ble det da endelig skikkelig vinter. Etter lite snø og lite kuldegrader ble det i alle fall litt snø og mer enn nok kuldegrader. Turrennarrangørene sliter med å få til fullgode løyper i terrenget, men jeg har i alle fall brukbare forhold for trening rett utenfor stuedøra. Treninga er ikke vesentlig hemma av at gradestokken har hengt seg opp mellom 15-20 kuldegrader de to siste ukene siden det har vært vesentlig mindre kaldt i høyden. Dessuten har jeg skaffet meg ellipsetrener/crosstrainer som har blitt brukt flittig de to første ukene når jeg ikke har hatt tid til å kle på meg.

Bevegelsene på ellipsestreneren er jo en mellomting mellom diagonalgang på ski, løping og sykling og er en like skånsom treningsform som spinning. I tillegg til rolige økter kan jeg ved å bruke armene/stavene få kjørt skikkelige kvalitetsøkter med langt høyere puls enn på sykkelen hvor jeg ikke har muskulatur til å nærme meg terskelnivået på ski eller beina. Jeg regner med at de 3000 kronene jeg ga for den nye treningskameraten på XXL blir vel anvendte penger nå når jeg etter hvert har innsett at jeg blir nødt til å tilpasse treninga til kneplagene som jeg nok aldri greier å løpe helt i fra.

Den første uka på nyåret fikk jeg endelig somlet meg til å bestille time hos spesialist ved Idrettens Helsesenter for å finne ut hva som egentlig feiler knærne, spesielt det høyre. Kort oppsummert har jeg levd og trent i snart i to år i den forvissning om at plagene skyldes manglende styrke i benmuskulaturen, og at ømheten på innsiden av høyre kneet var en kronisk betennelse i en av senene som fester den firehodede lårmuskelen. Jumpers knee-symptomene under kneet er det mange måneder siden jeg ble kvitt, men jeg har lest at plagene også kan sitte over kneet.

Diagnose?

Etter at det gikk fra vondt til verre i juleferien, kuttet jeg helt ut alle de spesifikke kneøvelsene jeg har bedrevet i snart tre år og lot knærne få litt ro før jeg troppet opp hos spesialisten i fysikalsk medisin. Det var egentlig ikke så smart. Det ble omtrent som å dra på verkstedet for å finne ut hva skranglelyden på bilen kommer fra - og så er lyden borte når mekanikeren skal stille diagnosen. Ved å fremprovosere plagen i forkant ville jeg trolig blitt klokere av skade. Et par ting kom likevel fram: Det ømme området er ikke noen betennelse i en sene, men en plica dvs. en hudfold på siden av kneskåla. For så vidt ett fett så lenge det er noe som er betent, men altså ikke relatert til svak muskulatur som forårsaker overbelastning på senene. For meg var plica syndrom noe helt ukjent, men ved selvstudium i etterkant er det ingen tvil om at det er syndromet jeg har lidd av hele det siste året. Vittige tunger med god kjennskap til Bakkerolfen vil kanskje mene at det her kan må være snakk om minst et syndrom til, men de om det...

Forholdene 150 m fra stuedøra.

Den andre diagnosen som jeg fikk svart på hvitt på nyåret, var for så vidt ikke noen overraskelse. Artrose i ledd er jo noe alle som har levd en stund blir utsatt for i større eller mindre grad. De til dels sprengende smertene som jeg i perioder har kjent ganske likt i begge knærne er utvilsomt det. Med bekreftelse også fra fysioterapeut på at det ikke er muskulaturen det er noen mangler med, bortsett fra at den er litt stram, har jeg droppet alle de spesifikke kneøvelsene med strikker, kettlebell, trapper osv. Det er heller ikke noe å legge skjul på at jeg etter tre års tålmodighet begynte å bli passende lei av å tøye strikken, bokstavelig talt. Strategien framover blir å trene funksjonell styrke, dvs. å opprettholde styrken i ved hjelp av den aktiviteten jeg ønsker å prestere i. I ettertid er det nok lett å se at  iveren etter å oppnå tilstrekkelig styrke har vært med på å belaste knærne for mye.

I samråd med spesialist og fysioterapeut skal jeg i første omgang trene det knærne tåler nå i skisesongen og så konsultere spesialist med fremprovoserte symptomer igjen ved påsketider. Derfra vil det bli vurdert om kirurgi er nødvendig. Prognosene ved operasjon av plica syndrom virker fra faglig hold svært gode, men det blir jo snakk om noen måneders rehabilitering.

Bottom line the Bakkerolfen way: Nytt år - nye diagnoser - nye muligheter!

Fra Tårnet på Hovindberget i Hernes søndag.