tirsdag 23. februar 2016

Klabb og babb og habil skimaraton i Hafjell

Fra HSM-løypa tidligere i vinter.
Livet er fullt av vanskelige valg - spesielt for en som leker Ole Brumm med joggesko eller ski året rundt. Den første helga i vinterferien har det vært Trysil Skimaraton som gjelder siden rennet startet opp i 2000. I år var det imidlertid vedtatt i familierådet at Sjusjø-vinterferien skulle innledes allerede på fredag. Dermed var søndagens Hafjell Ski Marathon lagt inn i terminlista - selv om det kostet å gi fra seg toppen av adelskalenderen når det gjelder antall deltakelser på Østby.


Tilfeldigheter kan slå begge veger, men denne helga var det helt greit å vente et døgn med å gå skirenn. Været på lørdag var nå én ting, men enda mer ruskete var kroppen. Typisk nok var jeg helt daud etter å tatt to dager treningsfri den siste uka. Jeg fikk truet meg ut på en liten tur i ruskeværet på Sjusjøen, men det var slett ikke i noen konkurransemodus. Jeg oppnådde likevel å vekke kroppen litt til live på turen nedi skogen - i tillegg til å miste mobilen i snøværet. Begge deler var på hver sin måte avgjørende for søndagens maratontur i Hafjell...

Adelskalenderen i Trysil Skimaraton før årets renn

Dette var andre gangen i vinter jeg dristet meg over fylkesgrensa for å gå et skirenn. Før sesongdebuten på Skeikampen rotet jeg med avkjøringen fra E6  og tok en liten sightseeing oppom Fåberg før jeg skjønte at jeg hadde bomma. På søndag overså jeg et skilt i snøhaugen og kjørte opp for langt sør i Hafjell. Mobilen som ble mista dagen før, fikk jeg igjen senere på dagen - men sperren som jeg rakk å legge inn den korte tida den var borte, trådde merkelig nok ikke i kraft før jeg trengte den oppunder Hafjelltoppen. Etter to villedende råd fra tilfeldig møtende, skjønte jeg i grevens tid at jeg måtte helt ned igjen for å ta en avkjøring nord for alpinanlegget.

Jeg hadde lagt inn god margin, men er helt sikker på at jeg hadde brukt kortere tid hvis jeg hadde tatt skiene fatt de 15 kilometerne langs Trolløypa fra Sjusjøen. En halv time før start begynte jeg å ane at jeg nærmet meg skiarenaen på Mosetertoppen. Ufrivillig overbevisende fikk jeg amnesti fra parkeringsvakta og kunne kjøre nesten opp til stadion. Det var under ti minutter til første start og naturlig nok ingen kø i startnummerutdelingen. Oppvarming og testing om jeg hadde lagt på nok VR40 hadde jeg for lengst lagt fra meg, og jeg fikk slengt fra meg sekken og boblejakka i løssnøen og var klar for 44 km! Puh!

Egentlig hadde jeg en plan om å teste ut om paret jeg hadde gjort klar til staking gled såpass mye bedre at det var verdt å prøve. Det dilemmaet slapp jeg elegant, og i ettertid er jeg glad for at jeg ikke ble fristet til å prøve meg som moderne turløper akkurat denne dagen. Den nye drevsnøen fra dagen før var merkbar trå, og med 36 med DNF i resultatlista på helmaraton, tyder det på at det var mange som overvurderte ferdighetene i det som må betraktes som den 3. langrennsdisiplin.

Starten gikk slakt oppover, og jeg var mer enn noen gang innstilt på leve opp til betegnelsen "slow-starter". Oppe i kjent terreng i Trolløypa nærmet jeg med et par gule Team Sport1-løpere og syntes at det tross tråe ski var greit å følge Ola og Thor Anders. Oppover forbi Pellestova jobbet jeg meg sågar litt ifra, men på de fem lette kilometerne ned til runding på stadion kjørte de gule Lillhammer-kara meg lett inn, og jeg vi passerte 22 km samlet litt under 1.20.

Rune T. var også godt fornøyd med turen i flotte omgivelser i Øyerfjellet.
Andrerunden ble et parløp med Ola. Som på førsterunden merket jeg at han slapp litt oppover, men var helt på bakskiene igjen når det bikket litt nedover. På den siste drikkestasjonen ovenfor Pellestova stakk Ola forbi og samtidig løsnet remmen på Gaminklokkka mi. En liten snuoperasjon med klokka mellom enda edlere eiendeler kostet ikke så mye tid, men fordelen av å ligge på bakskiene nedover som på førsterunden gikk i vasken.

I mål ble det  drøye minuttet bak klassekompisen på hhv. 4. og 5. plass i 10-årsklassen. Slett ikke verst av over 50 startende, og hvis det hadde vært vanlig klasseinndeling ville det blitt en "moralsk" 2. plass i M56-60. Habilt med bare Svein Roger Løkken foran seg etter langt fra optimale forberedelser.

PS! Selv om jeg som alle andre gikk litt opp på andrerunden og brukte fire minutter lenger tid (1.19.14 + 1.23.12), holdt jeg både plassen min (bortsett vis-á-vis Ola) og koken på andrerunden. Snittpulsen på begge rundene var 85 % av maks (140) og pulsen var oppe i 92 % (151) etter at "oppvarmingen" opp til Raudtjønnbekken var unnagjort etter et kvarters gåing.