Vinterferie med Vasalopp-trening

Fra staketuren i "idrefiléten" av Birken tirsdag.

Jeg gikk inn i vinterferien med en dødssliten kropp etter en relativt rolig treningsuke og avsluttet en ni dagers treningssamling med meg sjølv stinn av overskudd etter 14 økter, 22 timer og 275 km med trening. Selvmotsigende og klassisk Bakkerolfen-tabbe - igjen?

Niks, ikke denne gangen! Mer enn noen gang tidligere - sikkert litt pga. at jeg ikke blir yngre mer årene - merker jeg at trening i full jobb og i ferie er som natt og dag. Ok, jeg jobber ikke fullt og har en en kremjobb, tenker du kanskje? Det er for så vidt riktig, men de som pga. snapchat-, instagram- og facebook-oppdateringer irriterende tidlig på mandagsformiddager misunner meg starten på uka, kan få vite at jeg har timene mine på pc-en både lørdag- og søndagskveldene - selv om jeg ikke kaller det jobb - dessuten sitter jeg aldri på ræva de fire andre dagene .....

Det var friskt på Raudfjellet selv om det var lunt langs resten av Birkentraséen fra Sjusjøen tirsdag.

Tilbake til saken om vinterferien som neppe kunne blitt bedre. Topp skiforhold på Sjusjøen og bare avslapping med mye god mat og godt drikke mellom turene gir jo overskudd i seg selv. Det har imidlertid ikke vært bare kosetrening heller. I tillegg til at det løsnet etter mye om og men i Hafjell Ski Marathon forrige lørdag, kjørte jeg også to intervalløkter og to lange stakeøkter med riktig intensitet den påfølgende uka. Da jeg sågar skulle avslutte Sjusjøferien med en rolig klassisktur på fredag, "måtte" jeg bare legge inn et par-tre "segementdrag for å tilfredsstille Strava". Ganske så utrolig når jeg fredagen før ferien var dødssliten og var sjeleglad for at jeg ikke skulle gå skirenn på lørdag. Med vinterferiens erfaringer friskt i minne er det vel bare å glede seg til å bli pensjonist, eller...?

Høy på kanelboller på Natrudstilen mandag.

Jeg er også godt fornøyd med å ha holdt meg til konkurranseplanen denne vinteren. Mønsteret med skirenn annenhver helg er nok fornuftig, og jeg kommer til å holde meg til det helt fram til påske. Kommende helg blir det således Vasaloppet igjen - mitt 6. i rekken. I tillegg har jeg deltatt i Skjetvasan en gang og Ultravasan de to siste årene. Fjorårets sub-9 timer var utvilsomt årets højdare med løpesko på bena. Drømmen er å oppleve noe liknende på søndag, men da nesten på bare halvparten av tida, dvs. sub 5-timer.

Startplassen i "tvåan" er allerede i boks etter en relativ kort jakt på startplatser.se. Etter at seedingen nå går automatisk som i Birken, slipper jeg også å forhandle meg fram til en bedre puljer slik som for to år siden. Med led 2 trenger jeg heller ikke å stå opp midt på natta for å sikre meg en framskutt posisjon i feltet.

Ikke mye å si på forholdene på hjemmebane heller på siste den skituren i  vinterferien.

Apropos seeding så kunne jeg med tilfredshet konstatere at Hafjell-turen ga meg opprykk til pulje 3 på Birken med ti sekunders margin. Litt stang inn om dagen er digg - og selve moroa gjenstår... "Nu kør vi!"

Og her kommer den store, lille hemmligheten i Vasa-oppkjøringen: Lefsegodt.

Det ble ikke så mange hull i treningkalenderen for februar, men "me har juksa litt" og ført opp en del spaserreturer som jeg tror er bedre restitusjon enn å ligge på sofaen - og så er det jo så tungvint å flytte sofaen og tv-en ut......