Med PFS og ny giv mot en ny løpevår

Nye kamerater på døra!

Så er den den her  - våren - med alle sine fristelser. Sist uke fikk jeg et par Saucony Peregrine 6  levert på døra og ny pulsklokke i posten etter å ha reklamert på dårlig lading på min Garmin FR610. Den ble forøvrig kjøpt bare minutter etter at jeg hinket ut av Aleris på Frogner etter min første meniskoperasjon 4. juli 2013. Det er imidlertid ikke duppedingser og testvinnere som gjør denne våren til mer spennende enn på tre år. Det ser endelig ut til at jeg kommet til bunns i kneproblematikken min.

Rett etter at skisesongen ble avsluttet tidlig i april, hadde jeg avtalt en skikkelig undersøkelse av det som jeg tidlig i januar fikk diagnostisert som mulig plica syndrom. Vinterens turrenn ble greit gjennomført med tydelige symptomer uten at jeg skal påstå at det hemmet meg direkte. Avtalen var at jeg skulle provosere kneet og troppe opp hos spesialisten innen fysikalsk medisin og rehabilitering for å vurdere MR og eventuell operasjon når skisesongen var avsluttet. Som sagt så gjort!

Med noen dagers mellomrom i første halvdel i april ble spesialist konsultert og min femte MR på høyre kne gjennomført. Resultatet var i overkant av jeg hadde håpet på. Etter tre år i selvpåført "varetekt" hadde jeg nesten håpet på en "ubetinget dom" denne gangen. I stedet ble det nesten frifinnelse. Ikke noe plica syndrom som tilsa ortopedi, bare lett grad av patellofemoralt smertesyndrom (PFS), på norsk,  fremre knesmerter. Anbefalte tiltak er treningsstyring event. ved hjelp av idrettsfysio. Beskjeden er at verken inngrep eller hvile vil kurere problemet. Her må det satses på styrt trening. Det har allerede avstedkommet en del refleksjon og tiltak.

Tilfeldigvis ble jeg invitert på løpekurs på Terningen her på Elverum mens jeg var i tenkeboksen om hvordan jeg skal legge opp treninga framover. Mange av de sju punktene som Enhance running (forberedende løping) - bygger på, ga meg noen aha-opplevelser. Det gjaldt først og fremst frekvens og kroppsholdning, men jeg har helt klart ting å hente på andre områder også. For ikke å tenke på for mange momenter på en gang har jeg grepet fatt i disse to og jobber litt med det på hver eneste løpetur. Det betyr blant annet at jeg har tatt opp igjen barfotløping og jobber med frekvensen som ideelt skal være ca. 180.

Om ikke på tartanen så skal jeg i alle fall lufte tærne på gresset utover våren.

Det aller viktigste omleggingen jeg er i gang med er imidlertid styrke- og beveglighet for sete/hofte. Her skal jeg søke råd hos fagpersonell, men er avhengig av å få godkjenning fra Idrettens Helsesenter ift. forikringsdekning som også i år blir betydelig. I korte trekk har all den styrketreninga jeg har bedrevet i tre år vært for ensidig. Med fokus på styrking av muskulatur på framsiden, er baksiden glemt. Glutes maximus, den store setemuskelen, er den viktigste også i løping, og helt klart forsømt i min iver etter å bli sterk nok.

Brikker faller litt på plass når jeg tenker på en periode i fjor høst da jeg var helt symptomfri uten at jeg skjønte hvorfor. Dette var også den perioden jeg løp mest, men dermed tøyde jeg også mest. Skigåing er så skånsomt at jeg ikke føler det samme behovet som etter en løpetur. Tøyning spesielt på framside av lår og hofte sammen med strukturert styrketrening som inkluderer all muskulatur i beina, tror jeg bestemt er nøkkelen til en skadefri løpetid framover. Men denne gangen skal jeg skynde meg langsomt - og ikke prøve og feile på egenhånd.

Rehabiliteringsklinikken er ikke langt unna.

Kanskje ikke helt tilfeldig, men jeg kom betimelig nok over en artikkel som Löblabbet publiserte på sine nettsider midt oppi min søken etter ny erkjennelse. Her er det mye som passer som hånd i hanske - eller som fot i sko, bør jeg vel heller si! Her er link til artikkelen om Patellofemoralt smertesyndrom

Det viktigste spørsmålet, som også er stilt og besvart i artikkelen, er selvsagt: Hva kan du gjøre? Her er fysioterapeut Kristine Berg Marhaug sin oppskrift som jeg virkelig har tro på kan være til hjelp:

1. Styrke muskulatur i sete og lår, spesielt muskulaturen rundt kneskålen
2. Korte ned på distanse og øke litt på tempoet
3. Tøying av sete- og lårmuskulatur
4. Taping av kneskålen
5. Støttebandasje/straps til kneet
6. Spesialtilpassede såler
7. Riktige sko
8. Kompresjonstights til å stabilisere kneet.

I praksis betyr dette at jeg kommer til å løpe kortere distanser med større kvalitet framover. Ingen ultraløp eller maraton på denne siden av sommeren i alle fall. Selv om mål nr. 1 er skadefri løping, blir målene i neste omgang å få fart på beina igjen og dermed delta på kortere distanser opp til halvmaraton. Hele løpssesongen har ligget på is så langt i påvente av en mulig operasjon, og for første gang på over 20 år er jeg ikke påmeldt på et eneste individuelt løp i sommer. Jeg har ingen konkrete planer bortsett fra å bidra på EUS' og Kondis' lag på Holmenkollstafetten om to uker. Drømmer er imidlertid ikke mangelvare - og i de fleste av disse har det lurt seg inn et startnummer.

Den eneste terminlista som er lagt foreløpig.

Men drømmene mine får du aldri!

Baksiden av Saucony-esken er bevart....