Nå får skia og Sjusjøen fri

Bakkerolfen og Askildkladden før start.

Lørdag avsluttet jeg etter alle solemerker skisesongen rekordtidlig. Ikke fordi at jeg er lei av å gå på ski, men fordi det ikke blir tid til noen flere Sjusjøturer før langt utpå våren. Dermed avsluttet jeg sesongen - i fristil helt uten stil - i Sjujøen Fri sammen med kollega Askild på lørdag. Det 28 km lange fristilrennet fra Sjusjøen Skisenter ved Natrudstilen opp til Sjusjøen Langrennsarena var nok nøkternt sett mitt dårligste for sesongen, uten at jeg har tenkt å deppe så mye over det.

Årets skisesong har vært betydelig kortere enn vanlig, og med 2100 km ble totalen noe lavere enn de to foregående årene. De klassiske milene er slukt og staket på sedvanlig vis, men med bare 300 km skøyting ble det en halvering fra i fjor. Dermed er vel unnskyldningen for resultatet på årets siste skirenn allerede gitt?

Det ble uansett en sosial mini-weekend med Askild og et skirenn helt uten stress i for- og etterkant. Vi skled snarveien ned fra mål til start og merket godt at nattas nysnø gjorde sitt med gliden. Vi  plasserte oss litt beskjedent bak i feltet, men det skulle fort vise seg at det var der vi hørte hjemme. Forøvrig både innledet og avsluttet Askild konkurransesesongen med halvannen times mellomrom på lørdag og var nok litt mer spent på skiformen enn undertegnede som stilte i mitt 16. renn for året, fem klubbrenn i Hernes inkludert.

Det er over 100 meter netto høydeforskjell på start og mål og rundt regnet 200 meter fra start opp til toppen av Gjestbuåsen med fire seige bakker å bruke motoren på undervegs. Jeg ventet på den femte også, men i motsetning fra i fjor slapp vi den tøffe stigningen over Storåsen rett før målgang.

Det var som sagt meget variabel glid på nullføret, fra trå nysnø til grovere snø i Birkebeinerløypa fra Grunna til Midfjellkoia. For meg gikk toget allerede etter de aller første hvileskjærene ned til Moste seter, og selv om jeg padlet meg inn på bl.a. Askild i bakkene, ble det ingen rytme på de høyere girene. Med litt skarpere føre i midten og bremsende nysnø på siden ble skøytinga mi veldig stakkato, og jeg kom enda dårligere enn vanlig over skiene i skyvene. Det ble flere nesten-fall og unødvendig mye padling, delvis pga. underlaget, men mest pga. manglende teknikk og styrke i dobbeltdans.

Det så ikke så verst ut teknisk da jeg passerte Frode "Sportsmanden" Monsen ved Kuåsen, men bildene er slett ikke representative for hele sesongfinalen.

Se  reportasjen på Sportsmanden her: Sjusjøen Fri et fint sesongpunktum

Nok om det, sesongen ble avsluttet som listefyll, men det var jeg forsåvidt forberedt på fra i fjor da jeg etter et subjektivt sett bra løp kom akkurat midt på lista i konkurranse med mange teknisk skolerte ungdommer. I år var det i enda større grad de med langrennsframtida foran seg som dominerte både i topp og bredde, og jeg ble baktropp-løper i ordets rette forstand med kun 1/4 av  de 140 løperne bak meg.

Skieventyret 2015-16 er over også for Askildkladden...

Det som umiddelbart overasket meg var at jeg faktisk gikk tre minutter fortere i år. Det tilsvarer ganske akkurat den lettere og 500 meter kortere inngangen fra Kroksjen. Føret var tydeligvis ikke så dårlig som jeg opplevde likevel. F.eks. gikk vinneren Simen Andreas Sveen nesten åtte minutter raskere i år enn i fjor, riktig nok med mye hardere konkurranse. Så da er det greit å gi skia både litt skyld og fri.....

Da blir det nok litt mindre ski- og Sjusjø-prat fra Bakkerolfen ei lita stund. 

Reportasjen min på kondis.no:
Hilde Fenne og Simen Sveen best i ungdommelig Sjusjøen Fri

3. plass er premieplass - åkke som!