onsdag 20. september 2017

Halvbra halvmaraton og halvannen maraton

Lørdagens halvmaraton i Oslo var generalprøven foran høstens uttalte maratonmål 1. oktober. I tillegg var jeg såpass pigg at jeg stilte på tilnærmet maraton dagen etter - på rulleski riktignok. Jeg har allerede begynt å leke med tanken om ta en dobbel i Oslo neste år - både på rulleski og på beina.....

Hadde det ikke vært for at det var bare inviterte lag som fikk lov å gå rulleskirennet som var en av nyhetene i Oslo lørdag, tror jeg jammen jeg hadde tatt en dobbel allerede i år. Nå ble det fordelt på to dager, men sånn blir det når jeg ikke greier å la være å leke Ole Brumm. Vel, rulleskirennet på 40 km på søndag var ikke akkurat førsteprioritert. Det var halvmaratonløpet og den nye løypa i Oslo som jeg var spent på.


Japaneren Yuki Kawauchi sprintet inn på 2.15.57 etter to harde runder i Oslo
Det er alltid morsomt når kjente tør å prøve seg på maraton,
og Tonje gjorde det med bravur!
Sammenlikningsgrunnlaget i hovedstaden var en tilnærmet sprekk halvveis for et år siden, og jeg hadde med hensikt seedet meg ned et hakk og stilte i pulje 1.30-1.35 i år. I motsetning til i fjor hadde jeg en mulig plan om å legge meg bak 1.30-ballongen og føle på farten, men det slapp jeg å ta stilling til. Den ballongen starte nemlig 5 minutter før, så da var det  bare å stole på egen cruise-controll. Den har ikke akkurat funka  særlig bra i år, så jeg gikk pent ut med overraskende få foran meg i pulja.

Jeg ble en smule overrasket da jeg sjekket inn de to første km-tidene begge under 4.15. Jeg hadde ikke akkurat finlest det nye løypekartet, men jeg visste at det ville bli store forskjeller i km-tider i den kuperte løypa som i følge min GPS hadde 285 høydemeter. Opp til Frognerparken kom første trøkken, og etter 5 km på den første toppen på profilen var jeg oppe etter 21.46.

Neste 5-er er lett med mye nedover som gikk halvminuttet fortere. Ved 15 km begynte jeg å merke at jeg ikke har all verdens trening på asfalt i den farten. Jeg angret også på at jeg tok Hoka Tracer i stedet for mine nye Clayton som var i sekken. Jeg hadde nok trengt den ekstra dempingen mer enn de reduserte grammene, men det verste var at jeg hadde knytt den høyre for hardt slik at det ble direkte vondt å lande riktig. Litt irritert på meg selv for en slik nybegynnerfeil, men trøsten ble raskt at da slipper jeg å vurdere noe nærmere hva jeg skal løpe den doble distansen med i Brüssel.

Med jevnlige påfyll av både næring og moral startet jeg nå på "det ukjente helvetet". Jeg har jo løpt førsteetappen i veteranklassen i Holmenkollstafetten en gang i tiden, men hadde tydeligvis glemt den siste delen av "monsterbakken" bak St. Hanshaugen. Heldigvis fikk jeg følge med min "faste sparringpartner", Dorte, og jeg greide å bite tenna sammen og følge over toppen - før hun forsvant framover i rekkene. På Km nr. 16 og 17 var jeg klart over 5 min og forskjellen på beste og dårligste km-tide ble hele 75 sekunder! Fortsatt litt å hente på disponeringa, kan man si...


To bilder tatt av Dorte og meg på samme sted av to spreke maratonjenter, Reidun og Tonje.  
På litt stive bein fikk jeg gira om og kom meg brukbart til hektene igjen på de siste lette 4 km som gikk på 17 min. De små brosteinspartiene var akkurat like vonde som tidligere på småstive bein, men nedtellinga hadde for lengst begynt og moralen holdt til mål som ble nådd på 1.34.19.

På samme måte som spørsmålet om flaska er halvfull eller halvtom, følte jeg umiddelbart på både et halvbra og et halvdårlig løp. Totalopplevelsen gjør at jeg lander nærmest det første. Tida var to minutter bedre enn i fjor og 7 plasser i klassen og 200 plasser lenger fram totalt med omtrent samme deltakelse. Det er viktig å ha tall som underbygger framgang - og ignorere dem når det går gærne vegen. Her er enda flere harde fakta fra BMW Oslo Maraton 2017:
          

location
time
speed
o/a
sex
cat
split
speed
o/a
sex
cat
5 km
21:46
4:22 min/km
657
601
20
21:46
4:22 min/km
657
601
20
10 km
43:11
4:20 min/km
635
586
20
21:26
4:18 min/km
657
606
21
15 km
1:05:52
4:24 min/km
626
577
17
22:41
4:33 min/km
688
629
19
20 km
1:29:37
4:29 min/km
648
590
20
23:46
4:46 min/km
920
817
29
21,1 km
1:34:19
4:29 min/km
665
605
20
4:43
4:18 min/km
1315
1135
38


De harde kara klare il maraton i sola i øvre-Solør. (Foto: Trond Ole Myrvold)
Søndag var det også strålende vær da årets maraton i rulleskikausellen gikk av stabelen, denne gang til og med med brukbar deltakelse. Tanken var i utgangspunktet å ta kortvarianten på 10 km for å lufte meg, men når fetter'n stilte for første gang i år kunne jeg ikke pingle ut. Rett etter start da hele feltet forsvant angret jeg litt og begynte å se etter skiltet hvor kortløypa snudde, men fant det ikke. Ok, da blir det en søndagstur i finværet uten stress, tenkte jeg. Så var det bare det at en gul skikkelse som jeg kjenner godt begynte å komme nærmere og nærmere etter hvert som jeg koste meg utover i Solør.
Og der forsvant det feltet.....(Foto: Trond Ole Myrvold).
Rett før vending i Åsnes var jeg ajour med Jan Erik. Jeg ville jo ikke ligge bak å snylte for lenge så jeg pigget meg fram for å dra - og overså skiltet som markerte vendepunktet. Selv om han bak snudde, nølte jeg et øyeblikk og forsatte rundt neste sving for å for forsikre meg om at skiltet ikke stod lenger fram, Jeg ville jo ikke jukse å gå for kort eller!

På tilbaketuren ble det en ny jaktstart med jevnlige selvtatte mellomtider. Avstanden krympet stadig fra halvannet til ett minutt - og ryggen kom stadig nærmere. Nå var'n sliten! Jeg visste at jeg måtte ta'n i de slake stigningene hvor jeg "jukset" med  dobbelttak med fraspark mens han selvfølgelig staket opp av gammel vane.

Det ble bakke for lite og 20 sekunder for seint til at lille-Bakken tok store stake-Bakken på ski for første gang på et over et år, men litt av en "restitusjonsøkt" med over to timer med 84% av maks-HF i snitt. Lørdagens halvannen time hadde forøvrig et snitt på 87%......

To maskiner i gang med innhøstinga! :-) (Foto: Trond Ole Myrvold).